You are currently browsing the tag archive for the ‘språk’ tag.

I dag har vi feiret vår lille nevøs fireårsdag, store, fine gutten, rundt middagsbordet hos svigers, med påfølgende kake og sådant mere.

Praten gikk om alt mellem himmel og jord, som den ofte pleier i slike sammenhenger, skjønt sveipet også innom emner jeg fortsatt finner litt eksotiske. Som dagens middag og sosiale samvær i bedehuset. Det helt store sjokket var det selvfølgelig ikke, siden jeg selv hadde forestått publiseringen av forannevnte artikkel, men det er rart med det: Noen fenomener venner man seg aldri helt til.

Jeg ville lyve om jeg påberopte meg synderlig innsikt udi det psykologiske, men har forstått så meget at barn liker belønning, og vet en del om hvordan den oppnås. Det siste gjelder ikke minst vår datter, som vet å spille på de rette strengene, slik hun i eftermiddag gjorde, med klare referanser til noe som ifølge henne skjedde «på skulen«. Til hvilket samtlige voksne ansikter, så nær som ett, lyste opp, med høylydte bifall av slik veltalenhet.

De kan være sleipe, disse små. Når de vil.

Av andre utsagn som falt over middagsbordet, kan jeg ellers, som eksempel på den lokale sprogkoloritt, nevne denne sprelske salven:

Ka hette mammo te Marit i krokje?

Med litt hell begynner jeg å få tak på jargonen innen vi er kommet halvveis ut i århundret.

Reklamer

Pølsebod i London

Hot dog icon

Image via Wikipedia

Skolen har aktivitetsuke utenfor pensum denne uken, med moro og spas for barna, som i morgen innbefatter utsikter til bading, bowling, klatring og bevertning. Det siste, ifølge syvåringen, bestående av hot dog(!) – og det endatil uten flertalls-s, om man nå først må snakke engelsk (for de skulle få to).

Det er ikke hennes feil, stakkar, som inntil nylig nøyde seg med pølse i brød eller lompe (det siste en helt ukjent kombinasjon her omkring), men som gradvis lar sin identitet korrumperes av disse engelskinfiserte nynorskfolkene. Noe som naturligvis er et paradoks, tatt i betraktning at bygdene påberoper seg rollen som vokter av kultur og tradisjon. Må være amerikansk kultur og tradisjon da, kanskje.

Mens byene derimot… Vel, De skjønner tegningen.

Apropos de utenlandske lånordene… Sjekk ut denne, som for øvrig gjør en svært interessant vending midtveis i klippet:

P.S. Overskriften skulle naturligvis lyde «Hot diggity», men det blir for dumt å korrigere, når skaden alt er skjedd. Det er sånn det går når man låner øre til disse amerikanerne. De prøver å si «better», men det kommer ut som «bedder». Da stoler jeg heller på engelskmennene, vi skjønner i alle fall hva de sier. Men nyt gjerne Perry Comos versjon, hvor «diggidy» den enn lyder.

DiamantstingJeg tror kanskje vi er litt åndsfraværende her i huset, alle mann. Nå nettopp kom jentungen plutselig på at hun hadde brodert en duk, som hun kalte den, til mor og far, i ekte diamantsting (t.h.). Syns slett ikke det var så verst, jeg, til syvåring å være.

Det er godt mulig jeg er i overkant sentimental, men jeg smelter lett ved synet av det lysende, forventningsfulle ansiktet, rede til å overøses med heder og lovord – som hun naturligvis fikk, i bøtter og fleng.

Les resten av dette innlegget »

Flue og fluge

Det er gått ett år og halvannen uke siden husets håpefulle begynte i første klasse, med nynorsk som hovedmål – til fars store bekymring, må det medgis. Nå må det vel også tilføyes at bekymringen ikke har vært helt grunnløs, og faderens forsøk på bistand ikke udelt heldige – noe jeg har uttrykt bekymring for før, i en bloggpost av 5. september i fjor:

Som faderlig leksehjelp blir følgelig min store bekymring at jeg begår landlig vranglære over lave sko når jeg bistår vår håpefulle udi det norske og det engelske. For jeg kommer ikke forbi at jeg, helt utilsiktet, kan komme til å sabotere den rustikke tilnærmelsen til både engelsk og både norsk. Min egnethet som forelder er med ett stilt i et nytt og usedvanlig ubehagelig lys.

Og det er ikke til å komme forbi: Det har gått noen troll i ordene nå og da. Senest i går aftes, faktisk, da datteren arbeidet med f-lyden i norsk-oppgaveboken. Under tegningen av en flue hadde hun fylt inn fem bokstaver over de fem strekene, slik:

F l u e e

Jeg fikk rent vondt av henne, stakkar, men klandrer henne ikke. På hennes – og mitt – språk heter det granngivelig flue. At hun lot seg forvirre av at oppgaveboken insisterte på fem bokstaver, heller enn de på bokmål korrekte fire, er simpelthen forståelig. Mitt forsøk på å korrigere stavefeilen var, om mulig, hakket mer katastrofal. Salvesesfullt ba jeg den håpefulle viske ut u-en og e-en etter, og erstatte dem med en o og en g, slik at hun fikk:

F l o g e

I ettermiddag slo jeg like godt ordet opp, og her er hva jeg fikk:

fluge f2 (norr fluga; smh med flyge)
1 insekt av ordenen tovenger (Diptera), særleg av underordenen Cyclorrhapha / døgnf- / gjødself- / husf- / spyf- / falle som f-r i mengdevis / slå to f-r i ein smekk oppnå to føremål med éi gjerning / eg skulle gjerne ha vore f- på veggen (den gongen) løynleg til stades / setje f-r i hovudet på ein griller / ha f-r i magen vere nervøs, ha kriblingar
2 fiskekrok med kunstig, flugeliknande åte fiske med f-

Blodet frøs til is i årene. Du kan jo tenke deg gremmelsen…

Men jeg sverger: Det er det de sier her omkring. Det tror jeg nesten helt sikkert! Derfor fester jeg lit til at alle tysnesinger som leser dette, bruker kommentarfeltet til oppklaring av den formidable misforståelsen. Spørsmålet er altså: Heter det ikke «floge» på tysnesmål? Hvis så, kan det muligens tenkes at læreren ser mellom fingrene med datterens farsassisterte blemme.

Kommentarfeltet er åpent.

Riksmålsordlisten

Jeg er rystet. Til langt inn i benmargen – og i de dypeste grunnvoller. Bakgrunnen er de fem bøkene jeg stadig har til oversettelse, og som leveres forlaget kapittel for kapittel, ferdig satt (eller ombrukket, om man vil), om ennå ikke korrekturlest.

Les resten av dette innlegget »

Den siste tiden har været gjort skam på bloggens navn (eller omvendt). Ikke én dråpe, hverken tårer (il pleure) eller regn (il pleut, noe som i mine bøker ærlig talt går ut på ett) fra oven på noen dager – eller på den hjemlengtendes utrøstelige kinn. Til det har det ganske enkelt vært for travelt (teksten fortsetter under bildet).

All work and no play makes Jarle a dull boy.

Dermed blir det ærlig talt heller ingen anledning til å nyte godværet, her man sitter, som et jaget dyr foran skjermen.

Et muntert hurraheioghopp til mine nynorskvenner, dog, som motvekt til gallen, og de muligens ubegrunnede bekymringene, de har måttet utstå herfra de siste månedene:

Dere er avslørt! Dere er hæren flytte meg avslørt!

P.S. Er De kjent med utrøstelige kinn? De er visst vanligere enn man skulle tro, de arme kinnene, og grovt forsømt i vårt hektiske forbrukersamfunn.

Harald Eia og Bård Tufte Johansen som henhovdsvis radikal og moderat representant for Noregs Mållag (foto fra NRK)

«Jeg får stryk hvis jeg skriver «Norge» på skolen,» fortalte vesla meg i går. «Jeg må skrive «Noreg», ellers får jeg stryk. Ivaffall når jeg kommer opp i femte klasse,» fortsatte hun. Situasjonen fordret åpenbart beroligende forsikringer fra en alt mer enn språkbekymret far. «Nå er det vel ingen overhengende fare for akkurat det,» sa jeg. «Tross alt går du bare i første klasse ennå. Dessuten tror jeg faktisk det er lov å skrive «Norge» på nynorsk».

Les resten av dette innlegget »

Det har blitt dårlig med blogging de siste månedene. Det faktum alene at bloggpostene på forsiden spenner over tre måneder, sier igrunn sitt. Ikke så rart da, at noen i bygda spurte om det var travelt for tiden, noe jeg granngivelig også kunne bekrefte. «Men du har tid til å blogga,» repliserte sambygdingen, men må vel nesten si at det motsatte snarere er tilfellet. Skjønt behovet for å avreagere, skrive noe som ikke er jobbrelatert, i ny og ne er helt nødvendig, selv om det ikke blir så ofte som jeg skulle ønske. Så til saken:

Les resten av dette innlegget »

En enslig sko langs landeveien

Det skjer ikke så mye i vår umiddelbare nærhet, så jeg ber mine lesere bære over med at jeg hefter meg ved selv den minste begivenhet, som denne skoen, som vår datter og jeg støtte på fredag ettermiddag, med en livlig diskusjon til følge, om hvorvidt eieren simpelthen ikke la merke til at h*n brått trasket barføtt avsted – hva den ene foten betreffer, iallfall.

Les resten av dette innlegget »

Klasse 1 (uten bokstav) ved Lunde skule, skoleåret 2009/10. Vår datter er nummer to fra høyre.

Det begynner å nærme seg halvåret siden vår håpefulle hadde sin første skoledag, i helt nye omgivelser, sammen med fletta nye venner, som snakker et mål hun ikke helt behersker, så det er ikke fritt for at en smått bekymret far var en tanke engstelig.

Les resten av dette innlegget »

Skriv inn e-postadressen din under for å abonnere på denne bloggen, og motta e-postbeskjed om nye poster.

Bli med 3 andre følgere

Stoffkategorier

Riksmålsforbundet
NRK Østlandssendingen

Poster etter dato

desember 2017
M T O T F L S
« nov    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Topprangert

Mine tweets

RSS Insignificances (NO)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Bladet Tysnes

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stabæk IF

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

Bloggstatistikk

  • 19,889 hits
%d bloggere like this: