You are currently browsing the tag archive for the ‘regn’ tag.

Kalosjer

Asj, det ble meget bekledning her i dag. Jeg må være grepet av et tyngre forfengelighetsanfall. Nok av det. Vi er relativt nyinnflyttet, her vi bor, kun et drøyt år etter at vi flyttet til øyen. Ved gjennomgang av kles- og skotøybeholdningen, gikk det med ett opp for meg at kalosjene er borte. Ikke at det gjør så mye, altså, det var nemlig gått hull i en av sålene, tror jeg, men jeg skulle så gjerne hatt noen nye.

Bor man på landet, går man muligens ikke med kalosjer, men bor man nå engang der, er man som regel henvist til netthandel, og nå er http://www.kalosjer.no borte vekk (jeg tror det var der jeg kjøpte dem, enda vi den gang bodde nær skotøysbutikker i fleng, inklusive Lille vinkel, som nærmeste alternativ).

Men så spørs det bare, da, om ikke kalosjene ville høste hevede øyenbryn i egnen.

På den annen side finner jeg tanken om en fremtid som bygdeoriginal, muligens med kalosjer og paraply, mer og mer forlokkende. Hva original betreffer, og gummisåler, forsåvidt, finnes det bare én Einar Rose, serru serru:

Reklamer

Ivar Aasen fordrives fra hjelpeløst pikebarn

Naturens luner ville tydeligvis at solen skulle gløtte ned på oss med ujevne mellemrum denne morgenen. Vi står ute på terrassen, min bolde viv og jeg, under solens stråler. Hun stråler om kapp med den. Det skal så lite til for å glede en vestlending. Men innpå et kvart århundre i hovedstaden har gjort meg bortskjemt. Har man først  fått en smak av det gode liv, vil man gjerne ha mer – ikke mindre.

Den lille skolejenta vår er hjemme i dag. Første- og andreklassingene på grendeskolen borti her har fri hver onsdag, nemlig. Det kan være en prøvelse for fedre som prøver å oversette bøker, men nu er headset med gild musikk ettertrykkelig plugget i ørene, så det går på et vis.

Nå nettopp ba hun imidlertid om en kopp morgonkakao. Morgon! Far innser at storebrødrene hinsides langfjellene må taues over for en intervensjon, en sproglig eksorsisme av demonbesatt lillesøster, i form av broderlig bokmålsoverdose. Burde gjøre susen, tenker jeg.

Se å ha dere over her, gutter, og det lyt skje fort!

Når det er sagt, er det en fin morgen. Men morgen, altså. Om ikke helt som i denne her, dog (heller ikke i «norsk» oversettelse):

Hvilken dag på Notodden, skriver Fred Rune Rahm i overskriften til denne bloggposten – en post som prydes av Cloumansjøen i sin fineste høstskrud. «Slik har dei det der», kalte NRK et pedagogisk uhyre korrekt og folkeopplysende Barne-TV-program på 1970-tallet.

Samme dag, på en annen kant av landet:

Regnfull veranda

Der har du forskjellen på Øst- og Vestlandet i en skallet nøtt.

Jeg har for øvrig kommet til at det er fåfengt å rapportere om regnvær. Siden regn er regelen, ville det ganske enkelt bli en altfor utmattende affære. Heretter må mine lesere følgelig anta at det regner, med mindre annet er uttrykkelig spesifisert.

John Constables Seascape study with raincloud

Setningen er naturligvis det rene nonsens, brukt som middel til kartlegging av dialektale forskjeller på de britiske øyer – derav også det britiske motivet for oven.

denne øyen derimot, har innpå to dagers oppholdsvær atter veket plass for det fallende regnet, comme d’habitude. Alt er med andre ord som det skal. Man fristes rent til å søke trøst i kunsten, som manifestering av at det granngivelig også regner annensteds. Men i hjertene… Den var litt drøy, vel (jeg er slik en ufølsom jævel):

Il pleure dans mon coeur
Comme il pleut sur la ville;
Quelle est cette langueur
Qui pénètre mon coeur?

Ô bruit doux de la pluie
Par terre et sur les toits!
Pour un coeur qui s’ennuie,
Ô le chant de la pluie!

Il pleure sans raison
Dans ce coeur qui s’écoeure.
Quoi! nulle trahison?…
Ce deuil est sans raison.

C’est bien la pire peine
De ne savoir pourquoi
Sans amour et sans haine
Mon coeur a tant de peine!

Ornament

Så er heller ikke Verlaine den eneste som er henfallen til meteorologiske metaforer. Eurythmics har også litt å svare for. Kan de ikke for én gangs skyld besynge og -skrive regnet – for regnets egen skyld? Jeg er veldig klar for det nå, kjenner jeg. Nu og vel&vel… Øs pøs:

Kunst:

  • Bilde: John Constables «Seascape study with raincloud»
  • Dikt: Paul Verlaines «Il pleure dans mon cœur»
  • Musikk: Eurythmics’ 1999-versjon av «Here comes the rain again»

Regn

Britt Åse med bloggen Hagen på hytta har – med eller uten viten – utfordret meg i det som fort kan vise seg å bli en svært stygg regnkrig. I denne posten har hun lagt ut en videosnutt som vanskelig kan oppfattes som annet enn en usedvanlig våt krigserklæring.

La meg likevel ile til med forsikringer om at det er betydelig verre fatt her i egnen, skjønt det også kan gå hårdt for seg østpå, noe videoklippet under, som jeg «skjøt» for den da engelske utgaven av iNorden i fjor (derav framandlandsken):

La meg se deg slå den, Britt Åse. Om du kan!

(Og dermed torpederte han egenhendig inntrykket av Vestlandets meteorologiske verstingstatus?)

Forsvarets regntøy

Jeg vet at det er blitt mye snakk om vær i det siste, men nå er det krig. Den totalen Krieg, faktisk, mot de vestnorske truslene mot egen helbred, mentalt så vel som fysisk. Jeg lover, i motsatt fall pådrar jeg meg tresidig lungebetennelse eller forgår av andre værinduserte tilstander.

I mitt 47-årige liv har jeg sant å si ikke brukt regntøy siden barnedagene – i Bergen, naturligvis. Siden det meste av mitt voksne liv har vært tilbragt østpå, har det ganske enkelt ikke vært behov for den slags gevanter. Følgelig har jeg hverken gått til anskaffelse av slikt eller av sjøstøvler og sådant mere. Det var da.

Nu befinner man seg på den sunnhordlandske øen Tysnes, hvor det regner uavlatelig. Il pleure, il pleure. Apres nous le deluge? Mais non, il est là — maintenant! Vel, i alle fall her. For første gang er jeg takknemlig over at jeg beholdt Forsvarets lette regntøy – og marsjstøvlene, som både er vanntette og som puster, om man bare husker å pusse dem.

Far i huset har trukket i full, olivengrønn oljehyre, med skulderklaffer og norsk flagg på ermet, for nå er det krig. Et par hundre meters spasertur uten, og klærne er klistret til kroppen, som et pølseskinn.

Forleden hadde vi full HV-øvelse i haven. Husets lille katt var ute i øs pøs, stakkar, og fruen lånte husbondens olivengrønne regnjakke. Dermed var jeg henvist til å trekke i full feltuniform, som gudskjelov er ettertrykkelig impregnert. Hun forsikrer at det blir bedre nå. Lokalbefolkningen hevder imidlertid at det er vintrene som er verst. Og jeg tenker WTF!? Det kan vel ikke bli verre enn dette?

Min kone, som er født og oppvokst på stedet, tar gladelig uværet med på kjøpet, men nå demrer det visst for henne at hun hadde glemt hvor ille det var. Været fikk henne til å tenke på en kortfilm hun en gang så, om barn på en planet der det bare regnet, som aldri før hadde fått solen å skue. «Het den Vestlandet,» spurte jeg.

Regn

Vel vitende om at anledningen ikke ville by seg for ofte, lovet jeg for litt siden å poste Beatles-slåtten «Here comes the sun» når solen en sjelden gang viser seg her omkring. Det har ikke skjedd siden 3. august, og selv da bare så vidt. Nå har det visst vært ille østpå også, etter hva jeg forstår, men på langt nær som her. Det var tilløp til gløtt av sol på onsdag også. Da snakket alle om hvor fint det hadde vært.

Det blir ingen Beatles på oss ennå, dessverre. Denne her derimot:

Es regnet. Il pleure. You say potato…

SydvestMin kjære informerte meg i går om at det skulle bli pent vær i dag. Jeg unnlot klokelig å spørre om hun mente østlandspent eller vestlandspent, men det er oppholdsvær, om aldri så skyet, så jeg får vel gi henne rett – skjønt det åpenbart regnet i natt.

I en bloggpost her i sommer kontemplerte jeg hodeplagg og hjemstavn. Behovet for å bekle toppen med tekstiler av noe slag har ikke endret seg nevneverdig. Muligens, da, med unntak for en av disse innretningene som er avbildet her (over til høyre) – under megen tvil og voldsomme kvaler. Jeg ser de har dem i landhandelen.

Oppdatering cirka klokken 12.50: Det regner. Men vi har hatt oppholdsvær i dag, så jeg antar vi har det man kan kalle vestlandspent. Enhver som mener seg å lese desperate rop om hjelp mellom bloggens linjer, er naturligvis i sin fulle rett, uten at bloggeren selv finner det opportunt å bekrefte slike mistanker.

Skriv inn e-postadressen din under for å abonnere på denne bloggen, og motta e-postbeskjed om nye poster.

Bli med 3 andre følgere

Stoffkategorier

Riksmålsforbundet
NRK Østlandssendingen

Poster etter dato

desember 2017
M T O T F L S
« nov    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Topprangert

Mine tweets

RSS Insignificances (NO)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Bladet Tysnes

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stabæk IF

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

Bloggstatistikk

  • 19,889 hits
%d bloggere like this: