You are currently browsing the tag archive for the ‘politikk’ tag.

Valgbarometeret i løpet av mandag 28. november 1994

I dag er det nøyaktig 15 år siden Norge offisielt takket nei til EU, med et nei-flertall på 52,2 prosent. Jeg vil ikke engang prøve å forklare min egen reaksjon på resultatet, og tror heller ikke jeg orker, utover å henvise til dette.

Min DBS City -- og primære fremkomstmiddel

Som nybakt Ap-medlem må jeg tilstå at medlemskapet den siste tiden har bydd på visse prøvelser, i anledning Stoltenbergs hårdnakkede biodiesel-linje. Jeg klarer heller ikke helt å fri meg fra vår dobbeltmoral i miljøspørsmål, som en nasjon hvis stinkende velstand avhenger av det som er i ferd med å kvele kloden.

Les resten av dette innlegget »

Kulturminister Anniken Huitfeldt (ap). Fotograf: Wenche Nybo/KKD

Jeg har skrevet om det utallige ganger før, men blir visst like oppbrakt hver gang. Vår nybakte kulturminister Anniken Huitfeldt svever visst i villfarelsen at Norge snart får arrangere OL igjen.

Og med jevne mellomrom, ifølge denne aftenpostenartikkelen:

– Med jevne mellomrom bør vi ha som mål å arrangere Vinter-OL. Men når det kommer, er opp til idretten selv å avgjøre når og om de vil søke. Det er ikke jeg som skal ta initiativ til det.

Er det ingen av disse menneskene som av og til tenker over at kloden per 2007 bestod av 201 nasjoner – og at Norge tidligst kan tenkes å få «gleden» av et nasjonalt narcissusprosjekt om 100 år?

Åpenbart ikke.

Så er det heller ikke de andre nasjonene gitt å være Guds gave til verden.

Reality check, anyone?

P.S. Denne bloggeren meldte seg i høst inn i Det kgl. norske Arbeiderparti, men føler ingen presserende trang til å slutte å tenke av den grunn.

Foto: Kulturminister Anniken Huitfeldt (ap). Fotograf: Wenche Nybo/KKD

Forman Mao med lesere

Kort tid før høstens valg, forbarmet jeg meg over vår lokale Ap-koryfé (skjønt lokal og lokal… Han ble visstnok utpekt til justispolitisk rådgiver for partiets stortingsgruppe hin dag), da han lusket rundt med verveblokken sin. Han er slik en likandes kar, at jeg nesten ikke kunne la det være. Men noen god grunn til å entre politikken, er det vel knappest.

Aps valgbod i Studenterlunden (eget mobilfoto).

Aps valgbod i Studenterlunden (eget mobilfoto).

Da jeg passerte Arbeiderpartiets valgbod i Studenterlunden morgenen etter partiets valgseier, var innmeldelsen allerede et faktum. Men det var sant å si ikke med en fornemmelse av å ha vunnet noe som helst. Det var heller ikke med en følelse av å passere «min» valgbod. Kjære vene, jeg vet ikke engang om jeg ville ha gitt partiet min egen stemme.

Men altså: Innmeldelsen bunnet likevel i noe mer enn lutter godhet for vår lokale partikader. Som god høyremann var jeg skremt over Fremskrittspartiets stormende fremgang her på øyen, hvor de til slutt høstet rundt 25 prosent av stemmene. Med et Høyre som leflet med slike tendenser, var støtte til eget parti en utenkelighet. Paret med den dypt rotfestede trangen til å gå motstrøms, ga resultatet seg selv. Dessuten følte jeg det var på tide å utforske mine sosialdemokratiske tilbøyeligheter.

Så her sitter jeg, med et partimedlemskap jeg ikke riktig vet hva jeg skal bruke til. Én ting vil jeg imidlertid ha sagt: Egeninteresse var en vesentlig årsak til innmeldelsen. Jeg har hørt så meget om dem som innvilges gunstige posisjoner, bare de har partiboken i orden. Du kan naturligvis forestille deg mine forventninger da den store konvolutten fra Youngstorget landet i postkassen:

Etter gjentatte endevendinger, fant jeg både Ap-pin, valgavis, brosjyre, en brevflettet hilsen fra Jens – og et medlemskort. Medlemskort! Jeg vil se boka mi, Jens – om du tilgir den noe bløte parafraseringen over Jeg vil se mappa mi-klassikeren.

Hører du?

Da skal jeg overveie å stemme Ap også. Men jeg ville ikke holde pusten.

Ap-roser

Javel, så braker det endelig løs. Vår lokale Ap-mann trakk et lettelsens sukk lørdag ettermiddag, idet han forærte min kone sine siste roser, formodentlig én til hver av husets stemmeberettigede. «Husk Valgdagen 14. september!» står det på dem. Han kan ta det med knusende ro, for dagen blir ikke glemt. Tvert om kommer jeg til å ergre meg over problemene forbundet med manglende tilgang på eget valglokale:

Valgkort

Men jeg kommer til å sende ham og, tror jeg, partiet hans, en vennlig tanke, når stemmene telles opp utover mandagskvelden. I festlig lag i går aftes fortalte jeg ham at Arbeiderpartiet burde ha mot til å kaste vrak på sengekameratene, i alle fall på Bondepartiet, og stable sin egen mindretallsregjering på bena, slik de hadde for vane før om årene.

De siste 20 årene har det forresten undret meg storlig at hverken Høyre eller Arbeiderpartiet synes å innse den mest åpenbare konstellasjonen av dem alle; En koalisjonsregjering utgått av de to. Slik jeg ser det, er det bare vanetenkning og gammel fiendskap som hindrer dem i å slå pjaltene sammen, for politikken er da til forveksling skremmende lik.

Takk for rosene lell. Siden jeg har vært i det potetiske hjørnet i det siste, kvitterer jeg med et roserelatert dikt, en ditto slått – og ønsker om et ordentlig godt valg:

Rose is a rose is a rose is a rose
Loveliness extreme.
Extra gaiters,
Loveliness extreme.
Sweetest ice-cream.
Pages ages page ages page ages.

Ornament

— Gertrude Stein, 1913 (fra diktet Sacred Emily)

For noen ganger er en rose kun en rose, og altså ingen stemmesanker. Skjønt jeg har gitt mitt ord på at jeg skal la meg verve til det kongelige DNA, enda jeg, som den politiske rebellen jeg engang er, ikke har noen verdens ting i partipolitikken å bestille. Men et ord er et ord – og rose en rose en rose.

Stortinget -- eget foto

Det er visst stortingsvalg igjen, etter hva de forteller. Når jeg omtaler valget med slik tilsynelatende uvitenhet, er det primært fordi begivenheten opptar forsvinnende lite av denne bloggerens oppmerksomhet denne gangen. Faktum er at jeg knapt kan huske å ha opplevd en til de grader uengasjerende valgkamp, dertil en hvor utfallet, enten det blir borgerlig eller sosialistisk, fremstår utenomordentlig diffust.

På den ene siden er det ingenlunde gitt at Frp ekskluderes fra regjeringskontorene ved borgerlig seier, tross Lars Sponheims skråsikre forsikringer. Dertil har vel både Høyre, Venstre og KrF vist seg relativt udugelige i tidligere prøvekjøringer. På den andre siden gir et rødgrønt flertall fire nye år med en regjering som famler seg gjennom en kamelsvelgende kompromissgang, der diametralt motsatte syn i viktige saker skal ende i endeløse rekker av halvhjertet konsensus.

Spør du meg, fremstår ingen av alternativene synderlig forlokkende. Men man skal jo liksom gjøre sin borgerplikt, om ikke annet, så for å gjøre seg berettiget en mening om utfallet. Akkurat det er visst ikke bare bare her omkring, om du, som jeg, tilhører en miljøvennlig og bilfri familie. For valglokalet befinner seg halvannen mil unna, i en kommune der bussene går et par ganger om dagen. Legg til at vi også må bytte buss i Våge, om vi er så heldig å finne en som korresponderer, vel å merke.

I tillegg er vi hjemmehørende i Bærums valgkrets 16 (Høvik), og følgelig må stemme på akershusrepresentanter, om det ikke var for at det lokale valglokalet i kommunehuset på Tysnes mangler lister som rommer disse. Vi kan med andre ord utelukkende forhåndsstemme på parti, uten mulighet for rokeringer eller strykninger.

Dermed tror jeg at jeg har sammenfattet vårt velsignede norske demokrati temmelig presist. Jeg tviler i alle fall på at noen ville finne på å fortenke meg i at jeg heller følger valget fra sidelinjen. Kanskje er det heller ikke så farlig, når jeg til de grader finner valgutfallet uinteressant.

I Bærum behøvde vi kun å spasere 200 meter til valglokalet på Høvik skole. Pokker, jeg kunne oppsøke Stortinget selveste, ved behov. Bildet over knipset jeg i sommer, da jeg likevel hadde et ærend på Løvebakken. Ha meg unnskyldt det tilsynelatende umotiverte utbruddet, men hva i helvete er det som får folk til å ønske å bo på landet?

Misforstå meg endelig rett: Jeg er et politisk dyr så det forslår. Om du ikke tror meg: Som 15-åring, i 1977, meldte jeg meg inn i Unge Høyre. Hvor bevisst det var, skal være usagt. Det var bare slikt man gjorde der vi bodde, skjønt jeg nok var svært liberalistisk anlagt. Det ble for mye fest og for lite politikk. To år senere søkte jeg istedet lykken i Fremskrittspartiets Ungdom, hvor jeg visstnok drev det til sentralstyret. Etter ti års politisk ørkenvandring, traff  jeg i 1993 følgende valg:

  1. Jeg ga, med store kvaler, Arbeiderpartiet min stemme, i håp om at moder Gro skulle klare å lose oss inn i EU-folden
  2. Jeg meldte meg inn i Europabevegelsen, hvor jeg fikk i oppgave å etablere lokallag for Oslos sydligste bydeler
  3. Jeg meldte meg inn i Senterpartiet, hvor jeg også deltok semiaktivt i noen tid – skjønt det aldri ville ha falt meg inn å gi dem min stemme

Skuffelsen over at Gro mislyktes i sin store gjerning, bragte meg to år senere lukt tilbake til utgangspunktet, som aktiv valgkampmedarbeider i Nordstrand Høyre. Samtidig avanserte jeg til leder av Europabevegelsens største fylkeslag; Oslo.

Kom bare ikke her og fortell meg at jeg ikke bryr meg. Eller nei… I år er akkurat det en svært presis karakteristikk. Jeg kunne ærlig talt ikke bry meg mindre. Men kanskje skylder jeg Arbeiderpartiet mitt medlemskap snart? Jeg mener… Tross alt…

Try everything once, var det dessuten noen som sa.

Følgelig, og om du leser dette, Kjetil: Hvis du svinger innom med verveblokken, som du har truet med, skal du få kråketærne mine. Men om det bringer meg til valglokalet, se det er en ganske annen historie.

Skriv inn e-postadressen din under for å abonnere på denne bloggen, og motta e-postbeskjed om nye poster.

Bli med 4 andre følgere

Stoffkategorier

Riksmålsforbundet
NRK Østlandssendingen

Poster etter dato

august 2017
M T W T F S S
« Nov    
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031  

Top Rated

Mine tweets

RSS Insignificances (NO)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Bladet Tysnes

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stabæk IF

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

Bloggstatistikk

  • 19,779 hits
%d bloggers like this: