You are currently browsing the tag archive for the ‘byliv’ tag.

Familien har flyttet på seg igjen. Ikke mange hundre meterne denne gangen, til en leilighet like ved skolen, som gir den håpefulle ett minutts skolevei. Vi er stive og støle etter sjauingen, men ennå er vi bare halvveis. Da jeg i dag tidlig kikket over noe av flyttelasset, snublet jeg over denne:

Cocktailmikser

Et etter hvert fjernt minne om livet i byen. Her har vi en båttur over fjorden til nærmeste polutsalg, men vi må komme oss til båten først. Det er nok den største utfordringen (skjønt håpet er lysegrønt).

På den annen side blir det usedvanlig edruelig livsførsel av slikt, når rusbrus og øl er alternativet. For å være helt ærlig, tar jeg heller en Farris.

Jeg frykter dessuten at vi muligens ville blitt til lokal latter om vi satt her og mikset cocktails, og det vil vi vel ikke.

Noen som vil ha en pent brukt cocktailmikser?

Reklamer
Burger fra Beach Club. Ikke en Big Spender, dog

Burger fra Beach Club. Ikke en Big Spender, dog. Eller vent… Jo vel…

Man kan fort bli sulten når mat, eller som tilfellet er, serveringssteder, bringes på banen, som i den forrige bloggposten min. Den fikk meg til å tenke på en ordveksling borte på Twitter for noen uker siden, da @vrangest kringkastet dette spørsmålet:

Noen som har et sted å anbefale i Oslo sentrum med skikkelig gode burgere? #mordatterkveld

Jeg så ikke spørsmålet før seks minutter senere, men var ikke sen om å svare:

@vrangest Dere må prøve Big Spender hos Beach Club. Det fins ingen alternativer. 4:57 PM Sep 7th via TweetDeck in reply to vrangest

… repliserte jeg kontant, uten engang å tenke meg om, men kjente umiddelbart en synkende fornemmelse i brystkassen. I bakhodet kvernet denne (melodi: Rhenska Vinet, fremføres som dacapo ad lib):

Uten øl og langt fra hjemmet
langt fra hjemmet uten øl
uten øl og langt fra hjemmet
langt fra hjemmet uten øl

Beach Club inntas burgeren helst med øl, nemlig, ikke med mineralvann, som en annen fastfood-kjede – og at jeg er langt fra hjemmet, tør dessuten også være en kjensgjerning. T.G.I. Friday’s er ikke noe dårlig alternativ, det heller, bevares, men koster, sammenlignet med Beach Club, en god del mer enn det smaker, om man da ikke avhenger helt av servitører i klovnehatter (hvorav minst halvparten svensker, for øvrig).

Og i dag kom endelig sommeren. Mer om det i neste post.

Elizabeth Hartmann og Knut Nærum i Nytt på nytt fredag 24. september 2010

Det er stort sett fire ting man ikke kommer utenom, om man skal bedrive harselas med nyhetsbildet for tiden:

  1. Treholtsaken
  2. Valget i Sverige
  3. Senterpartiet
  4. Prinsesse Märtha Louise fru Behn

Les resten av dette innlegget »

Våge havn

Jeg sitter på kaien i Våge, som er kommunens fremste handelssenter, og funderer på hvilken varig svekket sjelsevne det egentlig er jeg besitter.

Himmelen er blå, sjøen skvulper blidt mot bryggene, og folk later til å nyte scenariet til fulle (flere bilder fra idylliske Våge her).

Måkene skriker, det tindrer fjelltopper i det fjerne, noen av dem ennå snedekte. Der ute kommer en glad gjeng i en passbåt. YES! Dette kan en nordmann like!

Men alt i meg, alt jeg noen gang har lært gjennom mine 48 år som nordmann, sier meg at dette er noe som skal nytes. Tablået mangler imidlertid den ene tingen, snarere de tingene, som raskt kunne ha konvertert scenen til en solrik dag på Aker Brygge: menneskehavet, den sporadiske gatemusikanten, innslagene av street art, restaurantene, butikkene, vellyden av trikken, idet den skingrer seg gjennom svingen mellom Rådhusplassen og Vika…

Alle de tingene vi har lært at det er så deilig å unnslippe, glimrer med sitt tragiske fravær, her jeg sitter i den ultimative idyll. Hva kan det være, doktor? Er jeg muligens en skappakistaner eller.no?

P.S. Denne posten ble publisert fra mobil, on location, så å si, med bildet lastet opp i etterkant – noe som forklarer eventuelle skrivefeil og mangelfull formatering. Man anser, for ordens skyld, også skappakistaner en hedersbetegnelse

Forsovelse

Den for en ti års tid siden herostratisk berømte tidsklemma ble vel i sin tid primært ansett et rent byfenomen, så vidt jeg husker.

Les resten av dette innlegget »

Sentrumsløpet. Faksimile fra aftenposten.no

Nå husker jeg ikke lenger om det var Sentrumsløpet eller Holmenkollstafetten som går under betegnelsen vårens vakreste eventyr, men jeg vet dette:

Om jeg noen gang flytter tilbake til Oslo, skal jeg aldri mer klage over stengte gater og slett tilgjengelighet de skarve timene løpene står på.

Aldri.

Foto: Sentrumsløpet. Faksimile fra aftenposten.no

Barnechampagne

Det blir hevdet at det har sine fordeler å bo på landet. En av dem er definitivt at man unnslipper de mest absurde utslagene av jåleri, kom jeg på, da jeg snublet over en bloggpost jeg begikk for over ett år siden, om sprudlevann for barna. Sånt no’ ha’kke vi i by’n, pleier jeg å skrive, men sannelig er det ikke også omvendt noen ganger. Faktisk er det som regel omvendt.

Les resten av dette innlegget »

Skriv inn e-postadressen din under for å abonnere på denne bloggen, og motta e-postbeskjed om nye poster.

Bli med 3 andre følgere

Stoffkategorier

Riksmålsforbundet
NRK Østlandssendingen

Poster etter dato

desember 2017
M T O T F L S
« nov    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Topprangert

Mine tweets

RSS Insignificances (NO)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Bladet Tysnes

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stabæk IF

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

Bloggstatistikk

  • 19,889 hits
%d bloggere like this: