You are currently browsing the tag archive for the ‘bokmål’ tag.

DiamantstingJeg tror kanskje vi er litt åndsfraværende her i huset, alle mann. Nå nettopp kom jentungen plutselig på at hun hadde brodert en duk, som hun kalte den, til mor og far, i ekte diamantsting (t.h.). Syns slett ikke det var så verst, jeg, til syvåring å være.

Det er godt mulig jeg er i overkant sentimental, men jeg smelter lett ved synet av det lysende, forventningsfulle ansiktet, rede til å overøses med heder og lovord – som hun naturligvis fikk, i bøtter og fleng.

Les resten av dette innlegget »

Advertisements

Flue og fluge

Det er gått ett år og halvannen uke siden husets håpefulle begynte i første klasse, med nynorsk som hovedmål – til fars store bekymring, må det medgis. Nå må det vel også tilføyes at bekymringen ikke har vært helt grunnløs, og faderens forsøk på bistand ikke udelt heldige – noe jeg har uttrykt bekymring for før, i en bloggpost av 5. september i fjor:

Som faderlig leksehjelp blir følgelig min store bekymring at jeg begår landlig vranglære over lave sko når jeg bistår vår håpefulle udi det norske og det engelske. For jeg kommer ikke forbi at jeg, helt utilsiktet, kan komme til å sabotere den rustikke tilnærmelsen til både engelsk og både norsk. Min egnethet som forelder er med ett stilt i et nytt og usedvanlig ubehagelig lys.

Og det er ikke til å komme forbi: Det har gått noen troll i ordene nå og da. Senest i går aftes, faktisk, da datteren arbeidet med f-lyden i norsk-oppgaveboken. Under tegningen av en flue hadde hun fylt inn fem bokstaver over de fem strekene, slik:

F l u e e

Jeg fikk rent vondt av henne, stakkar, men klandrer henne ikke. På hennes – og mitt – språk heter det granngivelig flue. At hun lot seg forvirre av at oppgaveboken insisterte på fem bokstaver, heller enn de på bokmål korrekte fire, er simpelthen forståelig. Mitt forsøk på å korrigere stavefeilen var, om mulig, hakket mer katastrofal. Salvesesfullt ba jeg den håpefulle viske ut u-en og e-en etter, og erstatte dem med en o og en g, slik at hun fikk:

F l o g e

I ettermiddag slo jeg like godt ordet opp, og her er hva jeg fikk:

fluge f2 (norr fluga; smh med flyge)
1 insekt av ordenen tovenger (Diptera), særleg av underordenen Cyclorrhapha / døgnf- / gjødself- / husf- / spyf- / falle som f-r i mengdevis / slå to f-r i ein smekk oppnå to føremål med éi gjerning / eg skulle gjerne ha vore f- på veggen (den gongen) løynleg til stades / setje f-r i hovudet på ein griller / ha f-r i magen vere nervøs, ha kriblingar
2 fiskekrok med kunstig, flugeliknande åte fiske med f-

Blodet frøs til is i årene. Du kan jo tenke deg gremmelsen…

Men jeg sverger: Det er det de sier her omkring. Det tror jeg nesten helt sikkert! Derfor fester jeg lit til at alle tysnesinger som leser dette, bruker kommentarfeltet til oppklaring av den formidable misforståelsen. Spørsmålet er altså: Heter det ikke «floge» på tysnesmål? Hvis så, kan det muligens tenkes at læreren ser mellom fingrene med datterens farsassisterte blemme.

Kommentarfeltet er åpent.

Harald Eia og Bård Tufte Johansen som henhovdsvis radikal og moderat representant for Noregs Mållag (foto fra NRK)

«Jeg får stryk hvis jeg skriver «Norge» på skolen,» fortalte vesla meg i går. «Jeg må skrive «Noreg», ellers får jeg stryk. Ivaffall når jeg kommer opp i femte klasse,» fortsatte hun. Situasjonen fordret åpenbart beroligende forsikringer fra en alt mer enn språkbekymret far. «Nå er det vel ingen overhengende fare for akkurat det,» sa jeg. «Tross alt går du bare i første klasse ennå. Dessuten tror jeg faktisk det er lov å skrive «Norge» på nynorsk».

Les resten av dette innlegget »

Ivar Aasen

Jeg har bestandig satt min ære i å beherske nynorsk, vel, innenfor grensene av hva det er rimelig å forvente av en bokmåler, men det hender at det slår litt krøll på seg, som da «Elektrikaren på Tysnes» fikk meg til å kontemplere frasens kjønnsfascistiske kvaliteter (utlagt; må det være en kar, lizzm?). Jeg hentet meg fort inn igjen, bevares (jeg mener… jeg er jo ikke dum!), men kimen til misforståelser var sådd.

Les resten av dette innlegget »

Ivar Aasen«Nei, pappa! Det heter «fegl»,» hevdet vår håpefulle hårdnakket, med tydelig og hørbar g, i respons på at jeg hadde hevdet ett eller annet feil. «Det heter «fegl» på nynorsk,» insisterte hun.

Meldingen kom noen dager etter at hun hadde stirret uforstående på sin far, da jeg fortalte henne at det nok ikke er så lenge til klassen hennes gir seg i kast med regning. Hun så på meg som om jeg snakket i villelse – om slike ting reinsdyr bedriver (noen av dem er som kjent henfalt til villreining) eller noe i sammenhengen tilsvarende irrelevant. Et øyeblikk var jeg virkelig rådvill, til det demret at hun nok er blitt fortalt at det heter «rekning».

Å jøje, tenkte jeg, er det der vi er nå?

Jeg trøster meg med at hun, enn så lenge, uttaler «regn» som «rein», men «vogn» har hatt en umiskjennelig og audibel g siden hun var liten, etter sin mor, vil jeg tro. Jeg har aldri tenkt på det før disse problemstillingene materialiserte seg, men just «vogn» – og ganske visst et utall andre konstruksjoner – er en bokmålsk pussighet. For der «regn» passerer som «rein», blir «vogn» noe i retning av «vongn». I lys av den erkjennelsen kan man nesten forstå dem som like godt skipper n-en i midten, til fordel for den distinkte og umiskjennelige g.

Men det vil jeg bare ha sagt: Jeg liker det ikke. Ikke hva eget kjøtt og blod betreffer.

P.S. Avkommet slapp forresten buksevann for å ha skrevet «øre» fremfor «øyre» i norskboken forleden uke. Det er med andre ord… eh… von i hangande snøre?

Riksmålsordlisten

Jeg har ikke hatt en ordbok i min besittelse siden skoledagene. I en alder av 47 var det med andre ord på høy tid at Riksmålsordlisten ramlet ned i postkassen. Det får være grenser for hvor lenge man kan tillate seg å stole på egen ufeilbarlighet. Men i går kom den, altså, sammen med den prektige lille boken Ord, og noen papirer fra Riksmålsforbundet – vederlagsfritt, for alle som har betalt sin medlemskontingent.

Faksimile av Frisprog 23. mai 1953

Faksimile av Frisprog 23. mai 1953

Som fast leser av Farmand og avisen Frisprog i ungdommen, og som sporadisk bidragsyter i Morgenbladet, dengang avisen fortsatt ble satt i bly, kan jeg fastslå at riksmålet ingenlunde er å sammenligne med det skriftspråket de fleste av oss forbinder det med. Tvert om er det lov å skrive «språk» på riksmål nu om dagen, noe som passer meg utmerket, ettersom jeg de siste tiårene har plassert meg selv i det moderate bokmålshjørnet.

Men hvem kan vel motstå Sigurd Hoels plettfrie riksmål, i sin opprinnelige form? Jeg vet at jeg ikke kan. Men å formalisere mine språkpreferanser, dét betviler jeg sterkt at jeg ville ha gjort om vi fortsatt bodde i sivilisasjonen. Min ennå ganske ferske innmeldelse må regnes som et mentalhygienisk tiltak; et forsøk på å bevare en smule forstand midt oppi alt dette nynorske. Tenk deg situasjonen, bare:

Her vasser man i landsmål, dag ut og dag inn, men det stopper ikke der. Vår øyensten og høyt elskede datter, hvis talemål til dags dato har vært uplettet og uforfalsket bokmål – med de skjønnhetsflekkene som følger alderen, er gradvis i ferd med å gi seg landsmålet i vold, som resultat av daglig og skolastisk hjernevask. Om ett år eller så vil antagelig siste rest av hennes egen identitet være ettertrykkelig utvisket.

Slikt noe kan man vel ikke, som ansvarlig forelder, stilltiende sitte og se på? Det er early days yet, som de utrrykker det derovre. Foreløbig begrenser norskundervisningen seg til «vekebokstaver», som hun kaller dem, altså én bokstav i uken, som for anledningen er O. Men hva gjør jeg, når jeg senere hen skal bistå vår håpefulle med skriftlige besvarelser? Gir meg landsmålet i vold, jeg med? Kan bokmålselever på nynorskskoler – og vice-versa, i og for seg – straffes (utlagt: få nedsatt karakter) for å innlevere besvarelser på egen målform? I så fall vil jeg ha bidratt aktivt til straffen, noe som selvsagt er utenkelig. Spørsmålet er med andre ord kritisk. Om noen av mine lesere kjenner svaret, ville jeg sette umåtelig stor pris på et hint i kommentarfeltet.

For øvrig ble jeg, rett nok mot egen viten, valgt til klassens representant i skolens FAU (foreldrearbeidsutvalg).

Hihi… Tro hva mine medforeldre føler om referat på riksmål?

Skoleklassen

MENINGSMÅLING: I dag trenger jeg din hjelp, kjære leser, og din mening om et spørsmål som nager meg – i den uformelle meningsmålingen under. Men la meg ikke foregripe.

Vår lille store datter, den høyeste på bildet her (noe som ikke sier stort, i en klasse bestående av seks), debuterte som førsteklassing i går. Et stolt øyeblikk, både for mor og far – og for debutanten selv, kan jeg forsikre.

Men, som de sier i Spania, No hay miel sin hiel (eller, kanskje noe litt for direkte oversatt: Det fins ingen honning uten galle). For litt malurt følger med begeret. Både undervisningen og undervisningsmateriellet er på nynorsk. Vår datter er imidlertid en bokmålspike. Selv er jeg antagelig noe mer av en riksmålsmann, skjønt ikke på langt nær så ortodoks som i ungdommen, mens mor i huset er målkvinne på sin hals. Sånn sett utgjør vår datter, med sitt normerte bokmål, noe av et språklig familiekompromiss.

Selv skulle jeg nok ønske at hun fikk beholde just den siden av identiteten. Jeg har en forestilling om at ytterst få bygdefolk som flytter til byen lar seg avspise med bokmålsundervisning. Derfor blir også spørsmålet jeg håper du kan hjelpe med: Bør byfolk som flytter på bygda avfinne seg med mindre enn bygdefolk som flytter til byen?

Burde vi kreve bokmålsundervisning for vår lille bokmålspike? Kan det tenkes at ordningen forpurrer undervisningskvaliteten på noe vis? I så fall må det samme sikkert kunne hevdes om nynorskbarn i byene.

Selv om jeg ikke har mange lesere innom her, håper jeg du gjør deg umaken å besvare følgende:

Tusen takk for ditt råd. Jeg lover å ta det til nøye overveielse. Begrunn gjerne i kommentarfeltet, for jeg lar meg lett overtale av overveldende argumenter.

Skriv inn e-postadressen din under for å abonnere på denne bloggen, og motta e-postbeskjed om nye poster.

Bli med 4 andre følgere

Stoffkategorier

Riksmålsforbundet
NRK Østlandssendingen

Poster etter dato

oktober 2017
M T W T F S S
« Nov    
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Top Rated

Mine tweets

Feil: Twitter svarte ikke. Vennligst vent noen minutter og last denne siden på nytt.

RSS Insignificances (NO)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Bladet Tysnes

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stabæk IF

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

Bloggstatistikk

  • 19,857 hits
%d bloggers like this: