You are currently browsing the tag archive for the ‘Bergen’ tag.

Fana stadion i Bergen

Jeg har ikke for vane å se sport, men kom i skade for å få med noen glimt fra lag-EM i friidrett, som går av stabelen på Fana stadion i Bergen, da kveldens episode av Poirot var over på NRK1.

Som bergenser (vel, av fødsel og oppvekst, iallfall) er det ikke fritt for at jeg ble ille berørt av å fastslå at arrangørene benyttet program-introen til skamløst turist- og publikumsfrieri. Men nå var det vel strengt tatt ikke det som foranlediget bloggposten.

Det som derimot trigget skrivekløen, var synet av de halvfulle tribunene – under et EM. Og det ovenikjøpet i et knøttlite stadion, som man vil se av tribunene i bildet over. Bergens Tidende er forsåvidt inne på det, de også. God stemning, men kan bli bedre, lyder overskriften borti der. Det skal de få meg til å tro.

På den annen side, hva hadde man ventet, når et arrangement av potensielle dimensjoner parkeres i en småby?

Er det ikke snart på tide å innse at vi kun har én by i landet som er dimensjonert (dog så vidt det er) for internasjonale evenementer av en viss størrelse? Bislet er også et lite stadion, men betydelig større enn Fana.

Og det hadde, for dem som ennå husker Bislet Games, blitt fullsatt.

Bislet Games

Ok, skyt meg for høyforræderi nå, men det hele er igrunn bare trist. Jeg pleide å gå på skøyter på Fana stadion i guttedagene, og skulle gjerne ha unt stedet en bedre skjebne.

Reklamer

«Pappa, hvorfor flyttet du fra Bergen,» spurte vesla over middagsbordet i ettermiddag, og jeg måtte svare som sant var, at Bergen ble litt for smått. At det skjedde svært lite av interesse der, sammenlignet med Oslo.

Og slik er det fortsatt, 23 år senere.

Som man kan forstå, er det vanskelig å mobilisere medynk med dem som står askefast en uke eller to, når man selv står bomfast i uren luren himmelturen:

Julepaviljong på Torgalmenningen

Når man leser denne bloggen, kan man lett få inntrykk av at jeg anser Oslo og byens samlede vesen uklanderlig i ett og alt, men få ting ville være fjernere sannheten. Oppunder jul i fjor begikk jeg for eksempel en post om byens utvikling, på godt og vondt. Spesielt nedslående fant jeg for eksempel julemarkedet på Rådhusplassen, som er en estetisk abominasjon, spør du meg:

Les resten av dette innlegget »

Spikersuppa og Stortingsgata

Jeg fikk en telefon på tirsdag, med spørsmål om ikke jeg kunne holde et to timers foredrag i Oslo påfølgende dag – om Internett-markedsføring for reiselivsbransjen(!). Hva svarer man til slikt, når man befinner seg på en vestnorsk øy i havgapet, og kunden virkelig er i beit? Slike spørsmål har naturligvis bare ett svar.

Les resten av dette innlegget »

Datter på Torgalmenningen

Det har blitt dårlig med blogging denne uken. Arbeidet har krevd sitt, og min kjære, som for øvrig fylte år i forgårs, har befunnet seg i Vesterålen det meste av uken. Vår datter, her avbildet på Torgalmenningen i Bergen forleden, har skolefri hver onsdag. Selv om arbeidsoppgavene stod i kø, syns jeg nesten det ville være for galt om hun skulle gå for lut og kaldt vann, mens far slavet over tastaturet. Dessuten trengte hun sårt til en oppgradering av vintergarderoben.

Les resten av dette innlegget »

Bryggen i Bergen

Her forleden uke sendte Bergens Tidende en journalist til Oslo for å kartlegge byens svakheter, mens Aften sendte sin til Bergen i samme ærend. Uten at jeg har gått noen av artiklene nærmere etter i sømmene, oppfatter jeg det slik at begge fant en og annen finger å sette på de respektive byene (hvor de fant fingrene, sier ingen av dem noe om).

I går kunne imidlertid Aftenposten.no fortelle at reaksjonene ikke uteble mellom fjellom (rimslimplim) syv:

Men det siste ble for mye for enkelte bergensere. De kastet seg ut i nettdebatten med krav om at Aftens journalist måtte slutte i jobben. Mens oslofolk i langt mindre grad lot seg hisse opp av bergenskritikken.

Hjemme.

Hjemme.

Det var jo en bombe. Professor Frank Aarebrot mener det hele beror på at man har så mye annet å ta seg til i hovedstaden, at det blir lite tid igjen til å dyrke lokalpatriotisme. Jeg tror også det kan være noe i det.

Likevel er det mange som ikke skjønner hvorfor jeg en gang i tiden forlot Bergen.

I anledning avisartiklene ble det laget en quiz som skulle avdekke om man var å regne som vaskekte bergenser eller osloborger. En sjanse jeg naturligvis ikke kunne la passere. Og resultatet?

Oslo – Bergen, hvor er det? Du er en ekte Oslo borger, og passer ikke til å bo noe annet sted enn midt i tjukkeste Oslogryta. Du synes både fisketorg og fløibane blir for spesielt interesserte, og setter på øreproppene hver gang sølvstrupen Kyrkjebø åpner munnen.

Mens jeg først var i gang, unnagjorde jeg like godt undersøkelsen «Hvor godt kjent er du i Oslo«, med følgende resultat:

Du kjenner Oslo bedre enn du kjenner din egen mor! – Kanskje du reker litt for mye gatelangs? Neida… Elsker man Tigerstaden, så elsker man Tigerstaden! Og det er ingenting å kimse med!!

Kimse med!? Nu og vel&vel. Språk har visst aldri vært disse quizmakernes force.

Men det var godt å få det fastslått.

Værvarsel på iGoogle

Jeg har disse to widgetene på iGoogle-siden min, som en daglig påminnelse om hvilke grusomme valg vi mennesker stundom treffer. Ikke for det, nå bor jo ikke vi i Bergen, men på bondelandet utenfor.

Dobbel ulykke, med andre ord.

Arbeidet forbyr meg fremdeles å bedrive fornuftig blogging i relativt overskuelig fremtid, men denne ble det tid til. Kikk gjerne innom igjen, for det kommer nok flere korte uvesentligheter.

Bryggen i Bergen

«Når du er i Rom, er det best å gjøre som romerne,» har jeg alltid ment. Etter den siste innvandringsdisputten på valgkamp-TV å dømme, er det antagelig mange som burde legge det munnhellet på minnet, men nå sklir jeg ut igjen.

Tingen er at jeg la ut på en dagsekspedisjon til Bergen i går, som bildet over indikerer. Tro meg; reisen alene utgjør rundt halvparten. Men det måtte til. Nødvendige ærend, som helt enkelt ikke er gjennemførlige her ute på den ytterste, nøgne, stod på tapetet, så det var bare å kaste seg i det.

Les resten av dette innlegget »

Vannliljer

Jentene mine var på rotur igjen forleden, og kom hjem med denne buketten, plukket i Fiskevatnet like oppi her. Sånt no’ ha’kke vi i by’n! Joda, det er vakkert her, derom fins det ikke fnugg av tvil, men det er rart med det: Asfaltrotter som meg, som avhenger av byens impulser og larm, ligger uvegerlig under for mindre tilpasningsproblemer i omgang med alt dette grønne.

Det nevnte Fiskevatnet uttales for øvrig Fiskjevatnet. Man skulle nesten tro det beror på engelsk språkkontaminasjon, men fenomenet er kjent fra det meste av strilelandet. Var det ikke for at folk her omkring vil ha seg frabedt strilebenevnelsen, med hårdnakkede krav om at den tilhører landens folk nord for Bergen. Med fare for å pådra meg sunnhordlandsk vrede, skylder jeg dog å minne om at termen er bergensk, og at definisjonen dermed også er det. Gjennom hele min bergenske oppvekst omtalte vi folk fra samtlige omegnskommuner som striler, og sannelig ser det ikke ut til at oppslagsverkene deler oppfatningen:

stril, person som hører til bonde- og fiskerbefolkningen på Strilelandet omkring Bergen, især på øyene (havstril). Stril har vært brukt av bergenserne som økenavn, men forekommer uten nedsettende betydning hos Petter Dass i en vise fra ca. 1700. En mulig forklaring er at stril er dannet til verbet strila, «streve og ro».

— Store norske leksikon

Stril er et navn på folket som bor på strilelandet. Strilelandet er et løst definert område i Hordaland fylke. Historieverket «Strilesoga» definerer området til å omfatte Nordhordland og Midthordland utenom det gamle bysenteret i Bergen kommune. «Strilesoga» tar for seg disse kommunene etter kommuneinndelinga pr. 2001: Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden, Fedje, Austrheim, Radøy, Meland, Askøy, Bergen, Os, Fusa, Samnanger, Osterøy, Vaksdal, Lindås, Masfjorden Tysnes og Modalen.

— Wikipedia

Aha! Den sunnhordlandske oppfatningen av begrepet har altså sitt opphav – i «Strilesoga», som Wikipedia-utdraget over henviser til. På den annen side omfattes både Os, Fusa, Tysnes og Austevoll både av begrepet og boken, som vi ser. Når Bergen selv er inkludert, beror det på at omegnskommunene (strilekommunene) Arna, Åsane, Laksevåg  og Fana tidlig på 1970-tallet ble innlemmet i bykommunen (Fyllingsdalen, overtatt fra Fana, ble, så vidt jeg husker, innlemmet tidligere) – på hvilket tidspunkt denne bloggeren selv befant seg innenfor gamlegrensen, for å unngå eventuelle misforståelser.

Jeg vil imidlertid utvise stor forsiktighet med å påberope meg betegnelsen «ekte bergenser», en term som visstnok fordrer at man er født på en tinntallerken i Marken – noe jeg vil tro er de aller færreste forunt. Men jeg er født, altså. I Sandviken sågar, som lensherre Erik Rosenkrantz først skilte ut fra Bergen i 1561, men som ble gjeninnlemmet i 1876 (min bedre halvdel, stakkar, lever i villfarelsen at tenåringsår i da forlengst gentrifiserte Fana gjør husbonden til stril).

Elaborering over oppvekst til tross, det er Oslo som er hjemme. Og hva oppvekst betreffer; liksom jeg kommer fra Sandviken (eller Bergen, om man endelig vil), kommer vår datter fra Oslo, selv om hun har det meste av sin hittil seksårige oppvekst fra Bærum. Men forsøkene på assimilering er godt i gang. Blant annet er hun blitt fortalt at her omkring kaller man Lunde for Londe. U-ene uttalles i det hele tatt o, jevnt over, skjønt jeg har til gode å høre «du» omtalt som «do». Men en hund kalles en hond – dertil med svært tydelig d. Det er aldeles så man hensettes til Tyskland. G-ene er også svært påtagelige i ord som «vogn» eller «magnet».

Det kan fort medføre en viss forvirring, som da en eller annen ulykke inntraff i Lukksund. Nyhetsmedienes gjengivelse av muntlige rapporter fra lokalbefolkningen, førte til at stedet i skrift ble omtalt som «Lokksund», til samme lokalbefolknings store ergrelse. Nå syns jeg imidlertid ikke man kan forvente at folk annensteds skal forstå at bokstaver som uttales o skal skrives som noe annet.

Jeg innser nå at jeg har snakket meg så pass ut på viddene at det bør settes strek.

Men følg med, det stopper neppe her. Og for alt jeg vet, ender jeg med å trives med de landlige pussighetene?

Fisketorget i Bergen

… her handler hver mann. Omtrent slik lyder et gammelt bergensk vers, som etter min mening også er svært dekkende, for kremmerånden er svært fremtredende mellom fjellom syv. I uminnelige tider, på Fisketorget, som vi ser over, for eksempel. Og i bakgrunnen skimtes en rekke gamle handelshus, av hvilke noen, Wallendahl-gården, tror jeg det må være, så nye som 1950-tallet, dog.

Da vi flyttet over langfjella sist helg, ble min kjære med flyttelasset, som velvilligst ble kjørt av en gammel venn av henne, mens vår datter og jeg tok Bergensbanen fra Lysaker til Bergen (om enn med buss for tog til Drammen). Vel fremme i Bergen, tilbrakte vi en natt hos min gamle mor, før vi strenet rundt i gatene, i påvente av bussen som skulle bringe oss til Halhjem og fergen der. En halvtimes overfart over fjorden, og svigerfar stod med bil og ventet på den andre siden. Derfra gjensto kun et kvarters kjøretur.

Sannheten er at det er langt lettere å komme fra Oslo til Bergen enn fra vår nye adresse til Bergen. Nok en av mine berømte digresjoner der. Nok av dem.

Bergen, ja! Jo, vår datter og jeg strenet gatelangs, som sagt. Vi passerte min gamle skole i Kong Oscars gate, hvor jeg trådte mine gymnasiesko (jeg sier det slik, siden gymsko trolig bare er egnet til å skape forvirring). Mer om den ved et annet høve. For den lille var naturligvis kanonkulen i tårnveggen på Domkirken et fascinerende skue, men vi heftet oss ikke videre ved den, og fortsatte opp Lille Øvregate, ned Vetrlidsalmenningen – og vi befant oss i Vågsbunnen, ved Fisketorget, som bildet for oven viser.

Herfra bar det mot Torgalmenningen, og jeg følte at vi i bunn og grunn hadde dekket det meste.

Torgalmenningen og Vågsbunnen

Og jeg tenkte, som så ofte før, WTF!? Er dette alt? Jadablada, du har alltids Nordnes, Fløien, Ulriken, Sandviken og Nygårdshøyden, men lite av det minner synderlig om byliv, slik jeg er vant til å betrakte det etter nær et kvart århundre i hovedstadsegnen.

Du kretser rundt den altfor kjente og evinnelige Torgalmenningen, bare for å fastslå at hver runde stort sett avslører de samme ansiktene – på ny. Du innser at mønsteret må brytes, og langer utover Strandgaten, bare for å oppdage at de samme ansiktene har tenkt samme tanke, selv om de kanskje har lagt traseen over Engen og ned Christian Michelsens gate eller.no.

Jeg snur meg, og får nok et (altfor) kjent tablå lukt i fleisen:

Ole Bulls plass (eller stemmer ryktet, om at den en gang i tiden byttet navn til Olav Vs plass?) skimtes for enden av Torgalmenningen, med Johanneskirken tronende over, i det fjerne.

Og ja, de samme, gamle, triste, kjente fjesene… De sitter vanligvis på toppen av fornuftige allværsjakker. Et fenomen jeg faktisk ikke ble vàr før jeg flyttet fra byen på 1980-tallet.

De anfektelsene jeg gir til kjenne i denne bloggen handler med andre ord langt mindre om øyen Tysnes enn om Vestlandet som sådan. Jeg kan ærlig talt ingenting med alt dette forsvinnende lille og innestengte – en egenskap jeg for øvrig tilskriver geografi og arkitektur, så vel som mentalitet. Når alt kommer til alt, er det nemlig den vestnorske mentaliteten som tærer mest.

Derfor, kjære kone, om du på noe tidspunkt skulle slumpe til å lese dette: Ikke et vondt ord om hjembygden din herfra. Betraktningene mine handler i det alt vesentligste om Vestlandet. Det er bare så utgjort at jeg altså observerer det selvsamme Vestlandet fra Tysnes, som dermed må ta støyten.

C’est la bloody vie.

P.S. En liten digresjon igjen: Den observante leser vil ha registrert den blytunge himmelhvelvingen i samtlige av de ovenstående bildene. De ble knipset sist søndag, på det som her omkring klassifiseres som en godværsdag. Parce ce qu’il ne pleure pas, naturellement. Nuff said, non?

Skriv inn e-postadressen din under for å abonnere på denne bloggen, og motta e-postbeskjed om nye poster.

Bli med 3 andre følgere

Stoffkategorier

Riksmålsforbundet
NRK Østlandssendingen

Poster etter dato

desember 2017
M T O T F L S
« nov    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Topprangert

Mine tweets

RSS Insignificances (NO)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Bladet Tysnes

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stabæk IF

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

Bloggstatistikk

  • 19,889 hits
%d bloggere like this: