You are currently browsing the category archive for the ‘Observasjoner’ category.

Tysnes Sparebanks nedlagte filial i Lundegrend

I dag vanker det kaker og kaffe i Tysnes Sparebank, som har gjenåpnet filialen sin i Våge, én mils reise herfra.

Og det er ingen hvilken som helst begivenhet, kan forsikre. Selv elevene i grendeskolen vår har reist den lange veien i dag, for å overvære begivenheten. Ski-VM? Snøft. Kom tilbake når dere er tørre bak ørene.

Vi har dessverre ikke fått oss egen video for Sparebanken, men jeg håper denne duger, som illustrasjon på landlig bankentusiasme:

Bildet på topp er fra bygdas nå nedlagte filial.

Advertisements

Tiger Woods flekser nakkemuskulaturen

Her om dagen var jeg inne på passerende bilisters imponerende halsøvelser, mens jeg har stått på terrassen og nytt mine giftpinner. Forleden passerte én som virkelig gjorde seg megen møye med gymnastikken. Så imponerende var nakkefleksingen, at jeg var sikker på at den passerende måtte ha lest alt nevnte post, og gjorde et poeng derav (jeg lover: Tiger-øvelsene for oven er for ingenting å regne!).

Nå skal det i rettferdighetens navn tilføyes at slett ikke alle passerende bilister kaster skjelmske blikk vår vei, men unntakene er regelen bemerkelsesverdig undertallig. Bare i dag kan jeg notere meg for minst to passerende bilister, som ikke vendte hodet i vår retning, og her om dagen passerte en kraftfôr-bil fra Felleskjøpet, intet mindre(!), uten at sjåføren så meget som leet på hodet i forbifarten. Som virksomhetens stedlige representant var jeg fullkomment uforberedt på tildragelsen, men skal heretter sørge for å finne frem utstyret på forhånd, så jeg er parat til å stå i stram givakt ved passering – iført egnede gevanter (jeg kan dessforuten ikke være verre enn skogstiger’n i hodeplaggveien):

I givakt for Felleskjøpet

(Om posituren vekker assosiasjoner, blir ikke jeg overrasket, men jeg skulle naturligvis ha gitt for dagen en speiderhilsen).

Hva de øvrige derimot betreffer, skal jeg heretter forsøke å være like beredt, og fiske frem kamera, for dokumentasjon av de (bokstavelig talt) halsbrekkende øvelsene, om dere ikke tror meg. På den annen side fremtvinger muligens et kamera en noe annen refleks.

Damned if I do, damned if I don’t.

A G clamp

Image via Wikipedia

Det å formidle nyheter av lokalpolitisk betydning, er en risikosport jeg strengt tatt ikke unner noen, noe jeg mer enn én gang har erfart, i mine fattige forsøk på å stille lokalbefolkningens sug etter hyperlokale tidender. Senest i forbindelse med en liten halleluja-sak  for noen uker tilbake.

Den kom nok litt overraskende på ordføreren, som hadde vært på studietur til Tanzania, og som streksenspor sendte undertegnede en presiserende e-post ved hjemkomst (e-posten er et offentlig, postjournalført dokument, noe som rimeligvis opphever alle hensyn til eventuelt personvern – lenkene er det for øvrig jeg som har hektet på):

Tingingsbuss Våge – malkenes.

Sidan det synest uklart kva som førte til at Tysnes fekk ei tingingrute Våge – Malkenes, ønskjer eg å få fram saksgangen.

Prosjektet «Bedre kollektivtransport i distriktet(KID)» vart etablert og starta av Samferdselsdepartementet i 2007. I budsjettet for 2010 vidareførte og auka regjeringa desse midlane. I brev av 26.11.09 frå Hordaland fylkeskommune vart kommunane oppmoda om å søkja både om vidareføring av eksisterande og nye prosjekt.

Tysnes formannskap gjorde vedtak om å søkja midlar til drosjebuss Våge – Halhjem og ei mindre ordning på Reksteren.

Den politiske leiinga i Samferdselsdepartementet bestemte kva ruter som skulle få midlar. I brev av 10. mai frå Hordaland fylkeskommune fekk Tysnes kommune melding om at Samferdselsdepartementet hadde prioritert ruta med tingingbuss Våge – Malkenes. Kommunen valde ein kontaktperson som saman med fylkeskommunen utarbeide retningslinjer for den praktiske gjennomføringa.

Dermed var eit godt tiltak i gong, og me håpar mange vil nytta tilbodet slik at dette kan vera eit tilbod som på sikt kan stå på eigne bein. Det er nemleg føremålet i løpet av tre år.

Dette til orientering!

Ha ein fin dag!

Beste helsing Helge Hauge

______________________
Telefon: +47 53 43 70 13
Mobil: +47 99 64 01 23

___________________________________
Eg gjer merksam på at dette ikkje er ei privat e-postadresse;
det går kopi av e-post til sekretariatet for ev. journalføring
i kommunen sitt sak- og arkivsystem.

Det er vel ikke fritt for at Dykkar vørdsame hoppet en smule i stolen, men e-posten kom midt i en, på annet hold, hektisk arbeidsdag, og ble liggende til jeg rakk å respondere neste morgen.

Det skulle vise seg at ordføreren gjerne ville ha e-posten publisert – noe jeg naturligvis var behjelpelig med, i en sak jeg publiserte rundt lunsjtider samme dag, som i sin tur resulterte i en telefon fra en av det forestående kommunevalgets ordførerkandidater i går ettermiddag, som igjen avstedkom denne presiseringen av i dag.

Men jeg må si jeg føler meg svært ukomfortabel med å havne i en slik skvis, mellom interesser med partipolitisk agenda forut for kommunevalg. Jeg er heller ikke videre fortrolig med at folk tror jeg har bygdeportalen som jobb – eller at jeg er en lokal ildsjel, som pusler med den på basis av et engasjement. Ingen av delene kunne være fjernere fra virkeligheten, i en hverdag (vel, helger inkludert, strengt tatt) som er fylt opp med helt andre gjøremål. Jeg hadde bare ikke hjerte til å si nei da bygdelaget ba meg bistå med portalen, vel vitende om at innsats for bygda forventes, om man skal ha håp om noen form for aksept.

Følgelig har jeg heller ingen betenkeligheter med å flagge partitilhørigheten uti venstrestolpen her, men episoden reiser en interessant problemstilling, idet jeg fort kan mistenkes for selv å springe partipolitiske ærend i mitt journalistiske virke. I den forbindelse akter jeg nu å utstyre alle saker med partipolitiske implikasjoner med det vi her på landet kaller en full disclosure. Ikke at den betyr all verdens, gitt mitt ideologisk høyrekonservative ståsted, med stor sympati for Venstre – og medlemskap i Arbeiderpartiet. En politisk schizofreni som utvilsomt er egnet til å vekke megen undring, men som faller oss som ikke trives med unison marsj svært naturlig.

Sånn. Gøy på landet.

Byggefeltet Kattaland i Lundegrend, fotografert i juni 2010

På vårparten i år ble det kjent at et byggefelt, bestående av tolv tomter (hvorav flere for «flerboliger»), som jeg nesten har markedsført ihjel gjennom utallige kanaler, skulle legges ut for salg. Siden det nå kun er få dager til kommunens loddtrekning, i forbindelse med tomtetildelingen, fant jeg det opportunt å gjøre et siste fremstøt i dag.

Som alltid, spredte jeg budskapet via bygdeportalens egen Facebook-profil (bli gjerne venn!), og sluttet lojalt opp, ettersom jeg i bunn og grunn syns vi er få nok, her omkring som det er. Av fjesbokprofilens 412 venner, hvorav flesteparten lokale, skulle jeg imidlertid vise meg å bli den eneste, utover portalen selv, som delte lenken (skjermdump, innlogget som bygdeportalen):

Skjermdump fra Facebook

Først tenkte jeg: Hvilken del av

Lundegrend Bygdaportal ynskjer MANGE fleire tilflyttarar til Tysnes – og Lundegrend. Gjer du òg? Då må du dele denne saka med så mange du kan, på Facebook, Twitter, e-post… Overalt! For PÅ FREDAG går fristen for å vera med på loddtrekkinga av Kattaland-tomtene ut. Bli med på å spreia den glade bodskapen, med ein gong! Me har ikkje éin dag å mista.

er det de ikke forstår?

Så tenkte jeg at det kanskje er nettopp det de gjør – og at de simpelthen ikke ønsker flere tilflyttere.

Jeg vet at jeg er litt treg. Kanskje jeg, som tilflytter, simpelthen heller skulle ta hintet?

Det er gått rundt 15 måneder siden vi flyttet på landet, men jeg har fortsatt ikke vent meg til at det jevne suset fra E18 på Høvik uteblir, dag som natt. Det fungerte som en slags manifestering av at man inngikk i et hele – det menneskelige fellesskap, om man vil. Du skjønner sikkert hva jeg mener: Den betryggende lyden av skingrende trikkehjul, når de svinger gjennom et lyskryss og gjør at du ikke trenger å klype deg i armen for visshet om egen eksistens.

Nå bor vi ved Riksvei 49, Lost Highway, som jeg kaller den (for meg selv), hvor det jevnt over er dørgende stille. Kjære vene, jeg vet det er mange som misunner oss stillheten, men når jeg ikke har vent meg til den etter 15 måneder, spørs det om jeg noen gang vil.

R49

Blue Master-reklameJeg har lagt merke til én ting til som er litt annerledes, som jeg ikke kan fortelle uten å blamere meg. Det har seg nemlig slik at jeg ligger langflat under Kong Nikotins hæl, hvesende, tryglende om nåde (skjønt de respiratoriske konsekvensene ennå ikke synes å ha gjort seg gjeldende). Uvanen fører meg uansett ut på terrassen med jevne mellemrum. Tross alt går det en grense ved innendørsrøking. Men jeg finner en viss trøst i at summen av lastene angivelig er konstant (noe som alltid har fått meg til å fundere over de ulasteliges små hemmeligheter).

Misforstå meg endelig rett, det er ikke dørgende stille hele tiden. Mens jeg står på terrassen og nyter min Blue Master (eller dagens aktuelle merke, jeg er svært troløs slik), farer det tross alt en bil eller to forbi, nesten uten unntak – skjønt tidvis ikke overhodet. Men når de gjør, pleier sjåføren å kaste et blikk inn til oss – også det et fenomen som er ukjent for hårdbarkede bygutter.

Jeg antar det beror på at man pleier å hilse her omkring, men det står ikke til å nekte at det føles uvant. My home is my castle, sier de der ovre. En slags privatsfære, om man vil. På den annen side ber man muligens om det, når man bosetter seg langs Den fortapte høyveien. Det er ikke mye for bilende å se. Jeg hadde kanskje kastet et ekstra blikk ved synet av et sjeldent menneske, jeg også – om jeg lå under for den forurensende bilismelasten (ah… summen!).

Jada, litt blu nu (og vi snakker ikke bluferdighet eller mangel derpå, men finner ingen forekomster av den andre betydningen i ordbøkene – sproget forvitrer). Blue Master-referansene minnet meg for øvrig om en to år gammel bloggpost – fra samme tid på året, med dette bildet til:

All blue

De assosiasjonene… Man drikker ellers sin kaffe av samme blå kopp, også i dag – og Cocteau Twins’ Blue Bell Knoll tåler alltid gjenhør (her i en meget spesiell tapning, dog). Alltid:

P.S. Engelsk highway = norsk høyvei, hæ? Kunne sikkert vært en kjærkommen anledning til arrestasjon, men denne gangen har jeg vært proaktiv, og kommer spiseflikkerne i forkjøpet .

Presisering: Det hender naturligvis at det passerer en bil uten at sjåføren ikke kikker inn, men det forekommer så sjelden at det er dem man noterer seg, ikke de andre.

Flyttestenging

For øvrig er jeg stum.

Vestlandslefsa

«Kanskje blir det lefsebakeri på Heningen?» Det er det lokale nettstedet Tysnesingen som stiller spørsmålet, i anledning Rieber & Søns ventelige avvikling av lefseproduksjonen i Frp-Os, på den andre siden av fjorden. Og ja, vi snakker selvfølgelig om Vestlandslefsa, eller Velstandslefsa, som vi kalte den på barneskolen – og aldri var vel betegnelsen mer treffende, for nu er det von i hangande snøre, om arbeidsplasser og lefsevelstand for hele kommunen, om lefsenistene da velger å anlegge sin nye fabrikk i de nå tomme Ensy-lokalene på Heningen, rundt halvannen mil herfra.

Men Frp-Terje (Søviknes) i Os akter ikke å gi seg uten sverdslag, skal vi tro Os-pamfletten Midtsiden (griseguttene), som stiller det tårevåte spørsmålet «Slutt for lefsene?«:

– Vi har jobba med denne saka eit par år allereie. Eg har i dag avtalt eit telefonmøte på mandag med Patrik Andersson, administrerande direktør i Rieber & Søn for å høyra om det er noko vi kan gjera for å behalda lefsefabrikken på Os, seier ordfører Terje Søviknes.

– Det er for gale om ein tradisjonsbedrift som Bøe Lefsebakeri forsvinn ut av bygda, seier Søviknes.

Men kjære Søviknes, du skulle vel aldri mene at markedskreftene har sviktet hjemstavnen?

Aiaiai, for en artig krig.

Sånt no’ har vi i alle fall ikke i by’n.

Bokbåten Epos til kai i Lunde.

… about litt av hvert. Av siste ukes høydepunkter kan jeg nevne:

(hvorav noen begivenheter som ennå ikke har funnet sted)

Nå håper jeg ikke med dette jeg har skapt inntrykk av at det nesten ikke skjer noe her. Intet kunne stemme mindre:

Banbilrute

Jeg måtte nesten ta den med, den søte overskriften tatt i betraktning. Ennå ikke riktig tilvent selve bankbilkonseptet, må jeg tilstå at jeg først undret om det virkelig var mulig å skrive brannbil til de grader feil.

Fruen fortalte nyss om noe som fant sted i Strandebarm. «Det er jo ikkje så langt herifrå,» sa hun, «berre fem mil. Me pleide å gå på dans der.»

Berre fem mil…

Berre!?

Jeg holdt rimeligvis på å ramle av stolen. Kvinner kommer fra Venus og menn fra Mars. Men hva med byfolk og bygdefolk?*

Langt eller ei, Bobby Bare (eventuelt «Berre») multipliserte like godt med 100 (om enn engelske mil, får vi tro) mens han først var igang, i et opptak som ser ut til å være hentet fra Njårdhallen (like ved Makrellbekken, De vet – et par hundre meter fra min aller første oslobopel, i Stasjonsveien):

*Ok, jeg burde muligens ha innsett det åpenbare svaret, at byfolk kommer fra byen og bygdefolk fra landet, men ting er ikke alltid så umiddelbart opp i dagen som man burde kunne forvente.

En fin ting ved å bo på landet, er at underskuddet på ekspertise i de aller fleste funksjoner, gjør at det fins et hull å fylle for noen hver. For vår del pusler vi allerede med litt av hvert, både konen og jeg, men etter å ha bodd her et drøyt år, har våre respektive fag blitt lokalsamfunnet til del del utallige ganger – på pro bono-basis, slik det er for de fleste som bor her, vil jeg tro.

Selv har jeg i tillegg alt rukket å drive den lokale bygdeportalen i nær ¾ år, og på sensommeren ble fruen, som er utdannet designer udi bekledning, spurt om hun kunne tenke seg å jobbe i den lokale klesbutikken (det fins, meg bekjent, kun én i kommunen), og i uken som gikk debuterte hun som vikar i barneskolen like baki her – noe som later til å bli et permanent arrangement.

Og har man ikke fått nok, er det alltid en dugnad på gang.

Vel, pheeew…

Jeg vet jeg må lyde som en kjønnsfascist, en kvalitet jeg for øvrig vedkjenner meg, men det er én jeg alltid har lurt på. Hvor blir det av lønnen til damene i konfeksjonsbransjen?

Bilder sier muligens mer enn tusen ord:

Shopaholic

P.S. Bildet er naturligvis sterkt misvisende. Det ville være løgn å hevde at vi har en bygningsmasse som engang minner om den avbildede.

Skriv inn e-postadressen din under for å abonnere på denne bloggen, og motta e-postbeskjed om nye poster.

Bli med 4 andre følgere

Stoffkategorier

Riksmålsforbundet
NRK Østlandssendingen

Poster etter dato

oktober 2017
M T W T F S S
« Nov    
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Top Rated

Mine tweets

Feil: Twitter svarte ikke. Vennligst vent noen minutter og last denne siden på nytt.

RSS Insignificances (NO)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Bladet Tysnes

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stabæk IF

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

Bloggstatistikk

  • 19,857 hits
%d bloggers like this: