You are currently browsing the category archive for the ‘Kultur’ category.

Julebord. Foto: BillyBonkers

I kveld avholder handelsstanden i Våge, kommunens handelssentrum, julebord i ungdomshuset Vonheim, der den bedre halvdelen av familiens presumptivt voksne innslag deltar med utvilsom innlevelse.

Adjustable wrench 2

Image via Wikipedia

I den anledning slo det meg at det er en sang som garantert vil stå til avsyngelse, i de utallige vor- og nachspielene. Jeg har rett nok ikke deltatt i mange sosiale sammenhenger her ute, men de gangene jeg har deltatt, har den blitt sunget med stor entusiasme, og alle, absolutt alle, uten unntak, kan den (når de har fått en del innabords). Og så jeg som ikke engang hadde hørt den før! Sangen heter Tore Tang, og hører jeg den én gang til nå, kan jeg den kanskje snart, jeg også.

Det er i det hele tatt en kulturelt svært schizofren kommune vi bebor, i den ytre, sydlige periferien av Hordaland, ikke så fryktelig langt unna rogalandsgrensen, med svært sterk kulturinnflydelse fra Haugesund og Stavanger. Jeg blir helt matt når jeg ser hvilken stilling kaukargruppa Vamp har i egnen, for eksempel (herregud, de viser dem på Krinken i dette nu). Det dominerende kabel-TV-tilbudet, som vi også har hjemme hos oss, vier for eksempel lokal-TV fra Haugesund og NRK Rogaland stor plass, i tillegg til et nytt tilbud, kalt Se Byen. Også det fra Haugesund, naturligvis. Men jeg kan i alle fall se på Østlandssendingen når jeg har huset for meg selv.

Sportslig derimot, heies det på Brann, noe jeg kan forstå, under tvil, ettersom folk her ute ikke er bergensere, men laget tilhører iallfall samme fylke. Hva all denne rogalandsfascinasjonen derimot bunner i, er jeg ikke mye kar om å begripe, men jeg gjetter på at visse dialektale fellesnevnere må være medvirkende.

Det har egentlig ikke opptatt meg før nå, men nå har jeg sjekket litt. Tore Tang tilhørte visstnok stavangergruppen Mods, som (om jeg ikke husker mye feil) var aktive rundt overgangen 1970–1980-tallet, og fremføres her av gruppens frontfigur, Morten Abel (gah…), i et mye senere NRK-opptak:

Og i kveld blir den sunget inntil det kjedsommelige. Tro meg. Én ting har jeg i alle fall lært disse siste 15 månedene:

Tysnesinger + alkohol = Tore Tang

Jeg har ennå til gode å ta del i de landlige julebordene, men antar folk blir like primitive der som i de vi har hjemme i byen, om settingen er aldri så forskjellig (ungdomshus vs Continental og slikt). Jeg tror dessuten det kan være lurt å holde seg hjemme.

På trygg avstand fra Tore Tang.

En sen tilføyelse

Følgende presisering viser seg i etterkant nødvendig: Alle mindre steder har sin Tore Tang, når alkoholen går inn og vettet ut. Bergen har Puddefjorden og Madam Felle og trønderne sin Rai rai og noen ekstremt rumpeglade slåtter.  Denne posten er således ikke stedsspesifikk, men en generell betraktning om den norske provinsialismen. Mitt problem er imidlertid at jeg ikke like godt kan dikte meg selv inn i andre småsteder. Det håper jeg leserne har forstått.

Toppfoto: Ett av en rekke julebordrelaterte bilder jeg fikk tatt til et magasin for seks år siden. Fotografert av mine gode og eksepsjonelt dyktige venner i BillyBonkers. Skjønt jeg sterkt betviler at det serveres cocktails i ungdomshuset.

Advertisements

Jeg vet ikke hva som er kommet over meg. En liten assosiasjon til bloggtittelen, antagelig, og det faktum at den amerikanske, primært Paris-baserte, fotografen Man Ray (1890–1976) alltid har vært en solid favoritt. Her representert ved et utsnitt av «Tårer» (1930–1932):

Man Rays Tårer

Og siden assosiasjonene først flyter fritt:

Pølsebod i London

Hot dog icon

Image via Wikipedia

Skolen har aktivitetsuke utenfor pensum denne uken, med moro og spas for barna, som i morgen innbefatter utsikter til bading, bowling, klatring og bevertning. Det siste, ifølge syvåringen, bestående av hot dog(!) – og det endatil uten flertalls-s, om man nå først må snakke engelsk (for de skulle få to).

Det er ikke hennes feil, stakkar, som inntil nylig nøyde seg med pølse i brød eller lompe (det siste en helt ukjent kombinasjon her omkring), men som gradvis lar sin identitet korrumperes av disse engelskinfiserte nynorskfolkene. Noe som naturligvis er et paradoks, tatt i betraktning at bygdene påberoper seg rollen som vokter av kultur og tradisjon. Må være amerikansk kultur og tradisjon da, kanskje.

Mens byene derimot… Vel, De skjønner tegningen.

Apropos de utenlandske lånordene… Sjekk ut denne, som for øvrig gjør en svært interessant vending midtveis i klippet:

P.S. Overskriften skulle naturligvis lyde «Hot diggity», men det blir for dumt å korrigere, når skaden alt er skjedd. Det er sånn det går når man låner øre til disse amerikanerne. De prøver å si «better», men det kommer ut som «bedder». Da stoler jeg heller på engelskmennene, vi skjønner i alle fall hva de sier. Men nyt gjerne Perry Comos versjon, hvor «diggidy» den enn lyder.

I dag må jeg nesten skryte litt av svigerfar, som har komponert, produsert – og videoredigert – denne slåtten hjemme i «Ørneredet», bua uti haven (selv blir han visst aldri helt fornøyd):

Og litt av Den signifikante andre, som oversatte til engelsk, oppsatt på å beholde rim og rytme – og fikk det til!

Yeeehaa-skjorte med sexy detaljer

Bygdas nye superhelt, Fellesmann™, har rimeligvis, som kollega Clark Kent, a.k.a. Supermann, annet å bedrive enn å superhelte omkring dagen lang. Det er imidlertid ikke ensbetydende med at heltegjerningen er helt ute av sinnet når den er ute av syne. Tvert om beholdes den i syne såvel som sinn, også i sivil, slik bildet over viser, der far har iført seg yeeeehaaa-skjorten, med noen snertne detaljer, som gir for dagen hans inntil nylig hemmelige alter ego.

Skjortelomme med accessoirerMerk ellers den svært sexy brystlommen, med accessoirer som virkelig bringer seks-appellen til sin fulle rett, her i form av en lekker og gulgrønn FK-penn. Uten at jeg, inntil videre, kan belegge det med noen form for empiri, vil jeg tro at kvinnene finner detaljene svært uimotståelige.

Den observante leser vil etterhvert ha fastslått at jeg akter å gi Felleskjøpet Agri full uttelling for deres moralske støtte til en bygutts bestrebelser på bygdeintegrering. I så stor grad, faktisk, at jeg overveier å innvilge dem en såkalt fastknapp uti venstrestolpen, sammen med Stabæk IF, Europabevegelsen og Riksmålsforbundet. Det var vel selskapet sitt det, tenker jeg!

Men inntil videre:

Har du husket å handle hos Felleskjøpet i det siste? I motsatt fall (eller selv om du har), klikk her:

Felleskjøpet

Og så må jeg ikke, i anledning yeehaa-skjorten, og det faktum at det er noe av en nasjonalsang her omkring, glemme denne:

(Rosabloggere, gå hjem og vugg)

Duoen Fair-play

I aften er det dans på lokalet, med duoen Fair-play (for oven), men/så jeg tror jeg blir her. Her skal det tilføyes at jeg helt oppriktig har vært i tvil, idet jeg rives mellom hensynet til et ungdomslag, som prisverdig nok prøver å få til noe, og utsiktene til en aften med duoen Fair-play – og megen landlig hålligång.

Les resten av dette innlegget »

 

IMG_0566 Lady GAGA

Image by SpreePiX - Berlin via Flickr

 

Syvåringen er hjemme i dag. Febril og slaff i kroffen etter gårsdagens vaksine. Ved slike høver pleier det å vanke noe ekstra, og et nytt blad fra nærbutikken. Pikebladet Julia, fortrinnsvis, som ifølge avkommet kan fortelle at Lady Gaga kommer til Oslo neste helt.

Det hender ikke ofte, men en sjelden gang gjør det usigelig godt å fastslå at vi ikke bor i Oslo.

Men ikke ofte, altså.

Den forrige bloggposten berører aspekter ved norske drikkevaner som trolig har sin største utbredelse i byene, der forestillingene om landlige drikkevaner nok også er temmelig stereotype – gjerne forbundet med dans på lokalet, og handlingen i Fanitullen (jeg nøyer meg med å sitere første vers):

Les resten av dette innlegget »

Flue og fluge

Det er gått ett år og halvannen uke siden husets håpefulle begynte i første klasse, med nynorsk som hovedmål – til fars store bekymring, må det medgis. Nå må det vel også tilføyes at bekymringen ikke har vært helt grunnløs, og faderens forsøk på bistand ikke udelt heldige – noe jeg har uttrykt bekymring for før, i en bloggpost av 5. september i fjor:

Som faderlig leksehjelp blir følgelig min store bekymring at jeg begår landlig vranglære over lave sko når jeg bistår vår håpefulle udi det norske og det engelske. For jeg kommer ikke forbi at jeg, helt utilsiktet, kan komme til å sabotere den rustikke tilnærmelsen til både engelsk og både norsk. Min egnethet som forelder er med ett stilt i et nytt og usedvanlig ubehagelig lys.

Og det er ikke til å komme forbi: Det har gått noen troll i ordene nå og da. Senest i går aftes, faktisk, da datteren arbeidet med f-lyden i norsk-oppgaveboken. Under tegningen av en flue hadde hun fylt inn fem bokstaver over de fem strekene, slik:

F l u e e

Jeg fikk rent vondt av henne, stakkar, men klandrer henne ikke. På hennes – og mitt – språk heter det granngivelig flue. At hun lot seg forvirre av at oppgaveboken insisterte på fem bokstaver, heller enn de på bokmål korrekte fire, er simpelthen forståelig. Mitt forsøk på å korrigere stavefeilen var, om mulig, hakket mer katastrofal. Salvesesfullt ba jeg den håpefulle viske ut u-en og e-en etter, og erstatte dem med en o og en g, slik at hun fikk:

F l o g e

I ettermiddag slo jeg like godt ordet opp, og her er hva jeg fikk:

fluge f2 (norr fluga; smh med flyge)
1 insekt av ordenen tovenger (Diptera), særleg av underordenen Cyclorrhapha / døgnf- / gjødself- / husf- / spyf- / falle som f-r i mengdevis / slå to f-r i ein smekk oppnå to føremål med éi gjerning / eg skulle gjerne ha vore f- på veggen (den gongen) løynleg til stades / setje f-r i hovudet på ein griller / ha f-r i magen vere nervøs, ha kriblingar
2 fiskekrok med kunstig, flugeliknande åte fiske med f-

Blodet frøs til is i årene. Du kan jo tenke deg gremmelsen…

Men jeg sverger: Det er det de sier her omkring. Det tror jeg nesten helt sikkert! Derfor fester jeg lit til at alle tysnesinger som leser dette, bruker kommentarfeltet til oppklaring av den formidable misforståelsen. Spørsmålet er altså: Heter det ikke «floge» på tysnesmål? Hvis så, kan det muligens tenkes at læreren ser mellom fingrene med datterens farsassisterte blemme.

Kommentarfeltet er åpent.

Contrazt

Hver fredag er det fredagskafé på vår datters skole, og far stilte på årets første. Det tok ikke lang tid før jeg fikk spørsmål om vi skulle på dansegalla med Contrazt og «Nye» Gruppesax i morgen kveld. Som sant var, måtte jeg svare at vi nok ikke skulle det, til alminnelig forbauselse rundt bordet, lot det til.

Her var vi åpenbart unntaket som bekreftet en eller annen regel. I alle fall kan det virke som om det som er eksotisk i byen, ikke er det på landet. Og vice-versa.

Sikkert er det ihvertfall at min mentale innstilling trenger grundig overhaling, om jeg noen gang skal ha håp om å bli fullt integrert.

Dessuten ser jeg jo nå at det er stor musikk jeg åpenbart går glipp av. Men meg om det, kanskje:

Skriv inn e-postadressen din under for å abonnere på denne bloggen, og motta e-postbeskjed om nye poster.

Bli med 4 andre følgere

Stoffkategorier

Riksmålsforbundet
NRK Østlandssendingen

Poster etter dato

oktober 2017
M T W T F S S
« Nov    
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Top Rated

Mine tweets

Feil: Twitter svarte ikke. Vennligst vent noen minutter og last denne siden på nytt.

RSS Insignificances (NO)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Bladet Tysnes

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stabæk IF

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

Bloggstatistikk

  • 19,857 hits
%d bloggers like this: