You are currently browsing the monthly archive for september 2010.

Familien har flyttet på seg igjen. Ikke mange hundre meterne denne gangen, til en leilighet like ved skolen, som gir den håpefulle ett minutts skolevei. Vi er stive og støle etter sjauingen, men ennå er vi bare halvveis. Da jeg i dag tidlig kikket over noe av flyttelasset, snublet jeg over denne:

Cocktailmikser

Et etter hvert fjernt minne om livet i byen. Her har vi en båttur over fjorden til nærmeste polutsalg, men vi må komme oss til båten først. Det er nok den største utfordringen (skjønt håpet er lysegrønt).

På den annen side blir det usedvanlig edruelig livsførsel av slikt, når rusbrus og øl er alternativet. For å være helt ærlig, tar jeg heller en Farris.

Jeg frykter dessuten at vi muligens ville blitt til lokal latter om vi satt her og mikset cocktails, og det vil vi vel ikke.

Noen som vil ha en pent brukt cocktailmikser?

Blått i blått

Rop på sommer’n, så kommer’n, heter det visst i sangen. Nå har jeg ropt og ropt siden juni en gang, og sannelig ser det ikke ut til at jeg endelig blir bønnhørt, selv om det sammenfaller med løvfallet.

Jeg vil nok aldri kunne venne meg til disse værforholdene. På den annen side, må man egentlig være så forbannet tilvent? Og jada, jeg er tilbøyelig til å svare ja.

Da jeg skulle dokumentere godværet, snublet jeg over et motiv som griper direkte inn i et lokalt aktualitetsspørsmål, om bussforbindelse til hurtigbåten på Malkenes. Jeg vet at Muhammed må dra til fjellet hvis fjellet ikke vil komme til ham, men det spørs virkelig om den tillyste løsningen egentlig var en båt på busstoppet:

Båt på bussholdeplassen

Pent vær er det derimot.

Burger fra Beach Club. Ikke en Big Spender, dog

Burger fra Beach Club. Ikke en Big Spender, dog. Eller vent… Jo vel…

Man kan fort bli sulten når mat, eller som tilfellet er, serveringssteder, bringes på banen, som i den forrige bloggposten min. Den fikk meg til å tenke på en ordveksling borte på Twitter for noen uker siden, da @vrangest kringkastet dette spørsmålet:

Noen som har et sted å anbefale i Oslo sentrum med skikkelig gode burgere? #mordatterkveld

Jeg så ikke spørsmålet før seks minutter senere, men var ikke sen om å svare:

@vrangest Dere må prøve Big Spender hos Beach Club. Det fins ingen alternativer. 4:57 PM Sep 7th via TweetDeck in reply to vrangest

… repliserte jeg kontant, uten engang å tenke meg om, men kjente umiddelbart en synkende fornemmelse i brystkassen. I bakhodet kvernet denne (melodi: Rhenska Vinet, fremføres som dacapo ad lib):

Uten øl og langt fra hjemmet
langt fra hjemmet uten øl
uten øl og langt fra hjemmet
langt fra hjemmet uten øl

Beach Club inntas burgeren helst med øl, nemlig, ikke med mineralvann, som en annen fastfood-kjede – og at jeg er langt fra hjemmet, tør dessuten også være en kjensgjerning. T.G.I. Friday’s er ikke noe dårlig alternativ, det heller, bevares, men koster, sammenlignet med Beach Club, en god del mer enn det smaker, om man da ikke avhenger helt av servitører i klovnehatter (hvorav minst halvparten svensker, for øvrig).

Og i dag kom endelig sommeren. Mer om det i neste post.

Elizabeth Hartmann og Knut Nærum i Nytt på nytt fredag 24. september 2010

Det er stort sett fire ting man ikke kommer utenom, om man skal bedrive harselas med nyhetsbildet for tiden:

  1. Treholtsaken
  2. Valget i Sverige
  3. Senterpartiet
  4. Prinsesse Märtha Louise fru Behn

Les resten av dette innlegget »

DiamantstingJeg tror kanskje vi er litt åndsfraværende her i huset, alle mann. Nå nettopp kom jentungen plutselig på at hun hadde brodert en duk, som hun kalte den, til mor og far, i ekte diamantsting (t.h.). Syns slett ikke det var så verst, jeg, til syvåring å være.

Det er godt mulig jeg er i overkant sentimental, men jeg smelter lett ved synet av det lysende, forventningsfulle ansiktet, rede til å overøses med heder og lovord – som hun naturligvis fikk, i bøtter og fleng.

Les resten av dette innlegget »

«Pappa, jeg fes,» kommer det fra datteren, som gradvis begynner å tilegne seg den lokale jargonen.

Klassisk fez«Huh… Hva!?» svarer jeg åndsfraværende, med mentale bilder av hodeplagg, lik det til høyre, på netthinnen. Til jeg får summet meg, og husker min barndoms dal (den mellom de syv fjellene). I motsetning til fez, er nemlig fes den bergenske varianten av prompet – eller feis, om man nå først vil være ufin. Et ord som åpenbart har spredt seg til øyene utenfor, slik bergensmålet visst nok har for vane.

Det går opp for meg at et kvart århundre i østerled helt og fullstendig har korrumpert mine bergenske ferdigheter, til en, språklig sett, fisefin (om du tilgir ordspillet) abnormalitet.

Med ett ble jeg forresten usikker på om jeg skulle irettesette avkommet for prompingen. På landet kan man nemlig gjøre som man vil, etter hva de forteller.

Skriv inn e-postadressen din under for å abonnere på denne bloggen, og motta e-postbeskjed om nye poster.

Bli med 4 andre følgere

Stoffkategorier

Riksmålsforbundet
NRK Østlandssendingen

Poster etter dato

september 2010
M T W T F S S
« Aug   Oct »
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930  

Top Rated

Mine tweets

RSS Insignificances (NO)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Bladet Tysnes

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stabæk IF

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

Bloggstatistikk

  • 19,779 hits
%d bloggers like this: