You are currently browsing the monthly archive for juni 2010.

Skyss-buss i Lunde

Bussruten vår (avganger til kommunens handelssenter, én mil unna):

Måndag–fredag
Frå Lunde 7.35s 9.05 12.25 16.35 18.30
Laurdag
Frå Lunde
Søndag
Frå Lunde 18.45 20.15

s = Berre på skuledagar

Husket jeg forresten å nevne at familien vår er karbonnøytral og bilfri?

Her om kvelden, timevis etter leggetid for små syvåringer, tasset vesla inn i stuen, der hun, uten ett ord, overrakte sin far denne lappen:

El diablo-lapp

Det er ikke fritt for at meldingen avstedkom noen smil oss foreldre imellom, ispedd en solid porsjon undring over hvor syvåringer henter den slags fra. Vi trøstet oss med at vi ennå ikke har sett noe til snurrende hoder og svevende objekter, men noe sier meg at det ikke er over ennå. Påfølgende dag fant jeg dette på frøkenarmen:

Jeg er El diablo

Personlig mistenker jeg Lady Gaga og hennes Alejandro eller.no.

Fana stadion i Bergen

Jeg har ikke for vane å se sport, men kom i skade for å få med noen glimt fra lag-EM i friidrett, som går av stabelen på Fana stadion i Bergen, da kveldens episode av Poirot var over på NRK1.

Som bergenser (vel, av fødsel og oppvekst, iallfall) er det ikke fritt for at jeg ble ille berørt av å fastslå at arrangørene benyttet program-introen til skamløst turist- og publikumsfrieri. Men nå var det vel strengt tatt ikke det som foranlediget bloggposten.

Det som derimot trigget skrivekløen, var synet av de halvfulle tribunene – under et EM. Og det ovenikjøpet i et knøttlite stadion, som man vil se av tribunene i bildet over. Bergens Tidende er forsåvidt inne på det, de også. God stemning, men kan bli bedre, lyder overskriften borti der. Det skal de få meg til å tro.

På den annen side, hva hadde man ventet, når et arrangement av potensielle dimensjoner parkeres i en småby?

Er det ikke snart på tide å innse at vi kun har én by i landet som er dimensjonert (dog så vidt det er) for internasjonale evenementer av en viss størrelse? Bislet er også et lite stadion, men betydelig større enn Fana.

Og det hadde, for dem som ennå husker Bislet Games, blitt fullsatt.

Bislet Games

Ok, skyt meg for høyforræderi nå, men det hele er igrunn bare trist. Jeg pleide å gå på skøyter på Fana stadion i guttedagene, og skulle gjerne ha unt stedet en bedre skjebne.

ChessTirsdagMobiloperatøren Chess lanserte nylig et nytt abonnementstilbud: ChessTirsdag, som gir abonnentene fri kinobillett på kjøpet – hver tirsdag. Tilbudet har imidlertid én hake: Du bør fortrinnsvis bo i rimelig nærhet til en kino – med hvilket jeg mener under halvannen times reise (hver vei).

Abonnementet gjelder med andre ord ikke oss. Kanskje jeg likevel skulle tegne et, på pur f?

Chess eller ei, er det i alle høver en fryd å være filmentusiast på landet. Vel, strengt tatt noe som helst som fordrer at man henger med i de kulturelle svingene – eller samtidsfenomener som sådan.

Rap og andre hiphop-elementer har aldri vært min ting. For det første er jeg definitivt for gammel for slikt (det syntes jeg for øvrig også da jeg først ble introdusert for den, for 27 år siden), dessuten befinner den seg et godt stykke unna det jeg anser mine musikalske preferanser.

Men så hørte jeg Karpe Diems Byduer i dur (WTF?), som for en stor del handler om Oslo. Du merker den, straks du begynner å lytte – helt umiskjennelig: Lyden hjemmerfra. Oslos puls. Hør selv:

Du hørte den, til og med kjente den, ikke sant? Hjemme. Sammenfattet i en rap – selv for oss som ikke liker denslags. Noe av det jeg misliker med rap, er for øvrig tekstenes utilgjengelighet, men den går slik, med alle skrivefeil – og den noe tvilsomme slutten:

Magdi: Fanget av blikk, fanget av blikk, fanget av blikkfang/
rammet av litt savn, men anger er stillstand/
du sa jeg var blitt, sa jeg var blitt, sa jeg var blitt en annen/
hakker det, bytt sang, fuck it, jeg gir faen/
jeg har vært her i ti, vært her i ti, vært her i ti år/
med hjerte for byen vår, du har vært der siden i går/
jeg rappa der de, rappa der de, rappa der de står/
og vært der når de slår, så jeg er’ke forbi sår/
jeg unner deg alt, du burde forvalta pundet på noe annet i livet/
du kunne vært annet enn underbetalt og hata Karpe Diem/
for under meg er alt som rapper/
dette var det jeg greide/
jeg kunne nok valgt å slacke, og ikke gått hele veien hit/

Refr: Våkna opp av at byen min sang/ x 3
våkna opp at byen sang for meg/

Bridge: Hun sang for meg, hun sang for meg/
klokkene fra bysyklene og kirken/
de blanda seg, til en sang for meg/
gatepop av byduer i dur/
Find More lyrics at http://www.sweetslyrics.com
det falt et eple fra gatelykta/
de jobber med å få røttene til gata fiksa/
men stopper klokka seks for da har gata kvikna/
med gatepop av byduer i dur/

Refr:

Chirag: Kan like godt stille meg der tv’n står/
for jeg kommer til å være på tv’n i år/
hele tiden, hele livet/
lommeboka er åpen som et flygel/
og de flyr ut, hele livet ut/
like får sjalusisen i deg bryter ut/
din tur mot asfaltprinsen/
blir knust og klappa, bitches/
jeg gror noen kroner som gir meg tropevarme ved Mauritsius/
kaller meg for hovedmannen i hovedstaden, og mene business/
snakker gujarati, men de svarer fortsatt på punjabi/
bumpe Karpe-mp3 i BMW for alltid, bhaiji/
det er’ke kunsteliten, fuck det hipsterpisset/
vi går til bunns i beaten, ler av kicksa dine/
du henger med utrolig døve moteløver, jævla klovner/
vi gir deg dopet rett fra boothen, til vi jævla sovner/

Refr:

Oja. Selv om jeg aldri skulle komme hjem igjen, er det bare å sette på Byduer i dur, og jeg er der, for en stakket stund.

Våge havn

Jeg sitter på kaien i Våge, som er kommunens fremste handelssenter, og funderer på hvilken varig svekket sjelsevne det egentlig er jeg besitter.

Himmelen er blå, sjøen skvulper blidt mot bryggene, og folk later til å nyte scenariet til fulle (flere bilder fra idylliske Våge her).

Måkene skriker, det tindrer fjelltopper i det fjerne, noen av dem ennå snedekte. Der ute kommer en glad gjeng i en passbåt. YES! Dette kan en nordmann like!

Men alt i meg, alt jeg noen gang har lært gjennom mine 48 år som nordmann, sier meg at dette er noe som skal nytes. Tablået mangler imidlertid den ene tingen, snarere de tingene, som raskt kunne ha konvertert scenen til en solrik dag på Aker Brygge: menneskehavet, den sporadiske gatemusikanten, innslagene av street art, restaurantene, butikkene, vellyden av trikken, idet den skingrer seg gjennom svingen mellom Rådhusplassen og Vika…

Alle de tingene vi har lært at det er så deilig å unnslippe, glimrer med sitt tragiske fravær, her jeg sitter i den ultimative idyll. Hva kan det være, doktor? Er jeg muligens en skappakistaner eller.no?

P.S. Denne posten ble publisert fra mobil, on location, så å si, med bildet lastet opp i etterkant – noe som forklarer eventuelle skrivefeil og mangelfull formatering. Man anser, for ordens skyld, også skappakistaner en hedersbetegnelse

Det er visst det eiendomsmeglerne kaller det, om man så vidt kan skimte himmelen over havet fra en inneklemt eiendom noensteds. I motsetning til hva man kan si om dette tablået, knipset med mobil på Gjerstad, tror jeg at det heter, like utenfor Våge på Tysnes, med utsikt over Bjørnefjorden:

Bjørnefjorden

Tilgi parafrasen over den kjente slåtten (gjengitt i YouTube-klippet under), men jeg har et poeng, eller?

Fra vår nærmeste minibank, godt og vel én mil unna:

Minibanken i Våge

Oppslag ved minibanken i Våge

Når man leser denne bloggen, kan man lett forledes til å tro at det er rene sorgen, alt sammen. Intet ville være fjernere sannheten, men så handler da også bloggen om utfordringene ved å flytte fra by til land. Da kan jeg ikke like godt skrive om oppsiden.

Min DBS City -- og primære fremkomstmiddel

Turen T/R Våge ble for øvrig tilbakelagt på 40 minutter hver vei, på en gammel tregirs sykkel med nær flate dekk. Jeg velger å skylde på dem, fremfor å vedstå meg det kroppslige forfallet.

Likevel, på sykkelturen til og fra Våge (cirka elleve kilometer unna) i dag, passerte jeg kirken fruen og jeg lovet hverandre evig troskap i for elleve år siden – om rundt to og en halv uke. Elske og ære i gode og onde og så videre. Du kjenner drillen; Alt det så altfor mange anser rene formalia. Med oss på veien fikk vi kolosserbrevet 3, 12–14, på nynorsk, som er kloke ord, samme hvilken religion man måtte bekjenne seg til, om noen overhodet (personlig anser jeg meg nok mest som fluktuerende agnostiker, med sterk rasjonaliseringstrang).

Gode minner er uansett ikke å forakte. Og det var her det skjedde:

Tysnes kyrkje i Våge

En del ting taler imidlertid for at denne bloggen begynner å synge på siste verset. Ingenting definitivt avgjort, altså, så jeg kommer tilbake til saken.

Skriv inn e-postadressen din under for å abonnere på denne bloggen, og motta e-postbeskjed om nye poster.

Bli med 4 andre følgere

Stoffkategorier

Riksmålsforbundet
NRK Østlandssendingen

Poster etter dato

juni 2010
M T W T F S S
« May   Jul »
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
282930  

Top Rated

Mine tweets

RSS Insignificances (NO)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Bladet Tysnes

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stabæk IF

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

Bloggstatistikk

  • 19,779 hits
%d bloggers like this: