Utenlandske aviser

Et knippe utenlandske aviser

Jeg har alltid vært glad i medier og mediautvikling. Det skulle da også bare mangle, med den jobben jeg har. Før om årene, da jeg bodde så sentralt til, at nærmeste Narvesen-kiosk befant seg like borti gaten, var helgene en orgie i aviser, fortrinnsvis utenlandske, med fordums The European og Sunday Times som konstante absolutter – med nypresset kaffe og nystekte croissanter* til.

Etter hvert er nå engang nettavisene blitt bedre, parallelt med at papiravisene er blitt verre og verre. Og verre. Og da mener jeg ikke utelukkende de norske, selv om noen av de gamle traverne der ute har holdt stand. 

Stor ble derfor min nysgjerrighet da det forleden ble klart at Dagbladets søndagsutgave kommer i nytt format, som en slags mellomting av avis og magasin, visst nok. Skjønt for ordens skyld; med den utviklingen avisen hittil har lagt for dagen, er ikke forventningene akkurat skyhøye, for å si det mildt. 

Likevel har jeg gjort det til en vane å få med meg et par eksemplarer av de desperate nyvinningene, bare så jeg skal vite hva jeg snakker om. Ja, du vet… Som fagmann, rett og slett. 

Hver gang de tillyste nysatsingene annonserer, går jeg rastløst og forventningsfullt omkring, som et barn på julaftens formiddag. Til det gikk opp for meg nå i dag, at det slett ikke fins noe å vente på! 

Åpningstidene for den lokale landhandelen

Åpningstidene for den lokale landhandelen.

Det har seg nemlig slik at man overhodet ikke får kjøpt noe som helst her omkring på søndager. Det inkluderer naturligvis Dagbladet. Og det er bare én av utfordringene ved å bo landlig. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne, men kan jo ta et relatert eksempel.

Poenget er i alle fall at jeg får vente med å danne meg et inntrykk av Dagbladets søndagssatsing til en gang jeg er i byen, om jeg skulle slumpe til å være det på en søndag (noe jeg anser høyst usannsynlig). Holdbart for en som mener seg berettiget kvalifiserte meninger om medier? I should think not.

På den annen side har vi mye trær og sjø og luft, selv om denne bloggeren rett nok ikke bryr seg nevneverdig om noen av delene.

*Nystekte croissanter, som naturligvis heller ikke er å få kjøpt her omkring, brakte meg i tanker om en utpreget leirbålsslått fra speiderdagene:

Sorte ørn ifra mambostammen
lot krigerne kalle sammen
I stammen var bitter nød
Stor mangel på wienerbrød

(her synges lange, klagende Aaaaah-ett-eller-annet, og «Ompa-omprrrratsja» mellom versene)

Er der ingen her som kan bake
wienerbrød eller annen kake
Det kan kun den hvite mann
men hvor kan vi finne han (sic)

Aaah osv.

Det skal ikke nektes for at man blir sittende her, på den øde ø, undrende hvor den hvite mann mon være. Men det får bli en annen gang. I mellomtiden kan vi nyte denne fortryllende reklamen, fra en ikke fullt så fortryllende avis:

Reklamer