MS "Midthordland" til kai i Lunde

Vi hører det stadig vekk. Alt var så meget bedre før, for ikke å snakke om under krigen, som Ole Paus så treffende insinuerte en gang i tiden (se YouTube-klippet nederst). Pokker, alt var meget bedre også da. Skjønt stopp en hal…

I forrige post klaget jeg min nød over to timers reise til Bergen – og like mange tilbake. Halvannen time hver vei om man tar hurtigbåten. Men alt var som kjent mye bedre under krigen – og i de nærmeste tiårene umiddelbart etter. Da min svigerfar i guttedagene tilbrakte et helt år på sykehus i Bergen, reiste svigerbestemor til sykehuset hver uke, med rutebåten MS «Midthordland» (avbildet over, til kai like nedenfor her i sommer, som bildets vestnorske himmelvelving indikerer), som brukte fire timer hver vei. Åtte timers sammenlagt reisetid – for en reise på fem mil (hver vei, vel å merke)!

MS "Rygerfonn" ved Bergenhus festning. Fotograf: Petr Šmerkl/Wikipedia

MS "Rygerfonn" bruker halvannen time på strekningen Malkenes–Bergen. Her ved Bergenhus festning. Fotograf: Petr Šmerkl/Wikipedia

Er det rart man får dårlig samvittighet for å sutre over fire sammenlagte timer? La gå, før om årene bodde vi et kvarters gange fra Ullevål universitetssykehus, om behovet skulle melde seg, og jeg vedgår villig vekk at det var usigelig praktisk, for eksempel da vår lille datter ble født.

Men som sagt: Det var før, da alt naturligvis var mye bedre. Ikke for det; det er ingen som forbyr oss å bo nær alskens bekvemmeligheter i 2009 heller, men enkelte av oss ønsker dem rett og slett ikke (ikke at det nødvendigvis gjelder denne bloggeren). Det er just derfor vi bor utenfor allfarvei. Skjønt det ikke hindrer oss i å klage – over at myndighetene ikke sørger for store handlesentre og urbant kollektivtilbud på hvert nes.

Tenker vi oss imidlertid om, skal vi huske på at det ikke er så mange tusen år siden de gjorde opp ild med flintstein. Og likevel klager vi.

Skamme oss, skulle vi!

Reklamer