Siden vi har bodd på landet, på Høvik i Bærum, i fire år allerede, er vi ikke akkurat fremmed for et relativt rikt dyreliv. Det hendte rett som det var at vi så rådyr i nabolaget – eller en rev som strøk gjennom haven i ly av mørket, men det kommer ikke opp mot den eksotiske, «kultiverte» faunaen vi har her omkring, som denne gjengen, som ga seg til å gresse i utkanten av «haven» vår nå nettopp (igjen må jeg beklage den lurvete mobilkamera-kvaliteten):

Saueflokk

Hjelp, jeg vil hjem! Gi meg rådyr, gi meg ekorn og elg, men dette, selve inkarnasjonen av det vestnorske; smalahove, steinrøys, steinrøys, svelt ihjel og fårepølse – eller manifesteringen av at, jau, gut, du bur på landet no… Og det i egen «have» (jeg vet ærlig talt ikke hva vi skal kalle den). Jeg tror simpelthen det blir for meget å fordøye for en sart bymave.

Ikke for det, jeg visste jo at de var her noensteds, for jeg har sett sauekskrementene på «fortauet» oppi veien, like oppi her, hvor hønene og en utenomordentlig hane spankulerer fritt, men til de grader in you face… Jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å håndtere det.

P.S. Når jeg skriver have og fortau i anførselstegn, er det nok dels fordi haven for en stor del er utmark på privat grunn, slik det ofte er ute på landet, og fordi jeg ennå har problemer med å anse fortau et fenomen som eksisterer utenfor bynære strøk – eller fordi de er overstrødd med heste- og sauemøkk. Jeg vet ikke.

Herregud, hva er det jeg har gjort?

Advertisements