You are currently browsing the daily archive for 05.09.09.

Engelsk vs engelsk

Jeg har alltid ment at engelsk er engelsk (altså det konstituerende landet i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland), og at amerikansk er amerikansk (utlagt: hjemmehørende i Amerikas forente stater). Av en eller annen grunn går begge under samme benevnelse, ulikt svensk, dansk og norsk, som, lik britisk engelsk og amerikansk engelsk, har utviklet seg i hver sin retning, med felles utgangspunkt.

På skolen lærte vi lykkeligvis den første varianten, noe som også bare skulle mangle: Når Storbritannia befinner seg i Europa, er det også rimelig at europeiske skolebarn lærer den varianten.

Nå er det selvfølgelig et tankekors at nordmenn hårdnakket har fornektet Europa i innpå 40 år. Det store gross av nordmenn føler også større nærhet til det amerikanske. På grunn av utvandringen, kanskje – eller fordi vi, som et hovedsakelig ruralt folk, kjenner oss igjen i, og  nærer en viss sympati for, det gjennomført bondske som er USA?

Det var da også et underlig spørsmål å ta opp i en blogg om vestnorske prøvelser, tenker du nok, men ikke med rette, skal det vise seg. Ikke nok med at vår datter har fått nynorsk hovedmål på skolen, nemlig, klassen får også elementær engelskundervisning – i første klasse. Forleden merket jeg en frase eller et ord av det utpreget amerikanske slaget, og kunne ikke fri meg fra å undres om det er utslag av nok et landlig fenomen eller er det slik i byene med? Er engelsk i ferd med å vike plassen for amerikansk? Hvorfor insisterer man i så fall på å betegne det engelsk, som faget altså heter?

Nynorskingene Festus Haggen og Matt Dillon i den amerikanske TV-serien Kruttrøyk.

Nynorskingene Festus Haggen og Matt Dillon i den amerikanske TV-serien Kruttrøyk.

Om du er like tilårskommen som meg, har du sikkert levende erindringer om nasjonens samlingspunkt på lørdagskveldene på børjan av 1970-tallet, den amerikanske TV-serien Kruttrøyk, i gloriøs sorthvitt, of course. Jeg slet selv skolebenken på den tiden, under fru Simonsens strikte bokmålsregime – et bokmål som for øvrig lå betydelig nærmere riksmålet enn mønsterplanens tilnærmede samnorsk. Like fullt ville jeg ha funnet Kruttrøyk tekstet til bokmål en naturstridig vederstyggelighet. Bolde kugutar og landsens kjeltringpakk på bokmål er en selvmotsigelse de fleste nok kan betakke seg for, og når westry & countern er det nærmeste vi kommer Amerikas sjel, skal man ikke fortenke Hellbillies i at de kauker sine Amerika-inspirerte slåtter på hallingdølsk nynorsk.

Tøyseguttene i Brideshead revisited.

Tøyseguttene i Brideshead revisited.

La oss like godt fjese det: Amerikansk er for engelsk hva nynorsken er for norsk: bedehus, springskalle og kniv i sliren på lørdagsdansen. Å tekste Kruttrøyk til bokmål, ville være som å tekste Brideshead revisited til nynorsk; utenkelige abominasjoner så det forslår.

Vassgraut, bønner og bacon, erter og flesk er cowboy- og nynorskføde god som noen, men jeg skulle like å se den samme dietten ved frokostbordet på Brideshead. Noen hver ville sette marmelade-toasten i vrangstrupen, kan jeg tenke.

Som faderlig leksehjelp blir følgelig min store bekymring at jeg begår landlig vranglære over lave sko når jeg bistår vår håpefulle udi det norske og det engelske. For jeg kommer ikke forbi at jeg, helt utilsiktet, kan komme til å sabotere den rustikke tilnærmelsen til både engelsk og både norsk. Min egnethet som forelder er med ett stilt i et nytt og usedvanlig ubehagelig lys.

«Bokstaven neste veke er O,» fortalte vår datter meg i dag. «Uke,» repliserte jeg. «Det heter uke». «Men læreren sier at det heter veke,» svarte hun, hvorpå far kontant kvitterer med at læreren tar feil.

En sivilisert bakgrunn kan, i gitte, ekstreme situasjoner, anses et stort handicap.

Skitt samme: Long live the Queen and bugger off, Ivar Aasen.

Reklamer

Dette begynner å bli slitsomt. Da jeg lovet å poste Beatles’ «Here comes the sun» ved hver solkjenning, var det under premissen at det er en usedvanlig sjelden foreteelse her omkring, noe som også ville holde forekomsten av Beatles-slåtter på et absolutt minimum.

Men sannelig er den ikke her igjen, etter regnet i går kveld og natt. Og et løfte er et løfte – skjønt det antar form av en trussel om dette fortsetter:

Jeg har ingenting imot Beatles, altså, men de troner ikke på topp av favorittlisten, tross inntrykket rådende værforhold fort kan gi.

Skriv inn e-postadressen din under for å abonnere på denne bloggen, og motta e-postbeskjed om nye poster.

Bli med 3 andre følgere

Stoffkategorier

Riksmålsforbundet
NRK Østlandssendingen

Poster etter dato

september 2009
M T O T F L S
« aug   okt »
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
282930  

Topprangert

Mine tweets

RSS Insignificances (NO)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Bladet Tysnes

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stabæk IF

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

Bloggstatistikk

  • 20,059 hits
Reklamer
%d bloggere like this: