Høstløv på Høvik

Jaha, så var det den tiden igjen. Innpå et kvart århundre i osloegnen har lært meg å anse sommeren slutt først i midten av september, men vi bor der ikke mer. Det er gått en måned siden vi flyttet vestover. Høsten begynte da. Siden har den plent nektet å forsvinne, og vi må se i øynene at ethvert håp om Indian summers forblir en drøm.

Følgelig, og without further ado, Lou Reed i en nyere versjon av den gamle Kurt Weil-klassikeren:

P.S. Jeg begikk visst en like vettskremt post i en av gamlebloggene på denne tiden i fjor. Bildet over er hentet derfra, og fra haven på Høvik ved de leiter.

Advertisements