You are currently browsing the monthly archive for august 2009.

Hvem Hva Hvor 1962

Det var loppemarked i bygden for noen uker siden, men med et svært begrenset publikum, er det også grenser for avsetning. I dag bragte fruen egenhendig hjem et par litterære rester, hvorav én til meg: Aftenpostens Hvem Hva Hvor for året jeg ble født, 1962, for hvilket jeg er henne evig takknemlig.

Rettnok utkommer Hvem Hva Hvor-ene oppunder jul året før, slik at boken følgelig tar for seg året jeg ble unnfanget, men fungerer også som en slags almanakk light for det påfølgende året. Av merkedagene i 1962 fremgår det blant annet at det var fastelavnssøndag den 4. mars. At det ikke også fremgår at jeg fødtes den dagen, får vi tilskrive redaksjonens manglende synskhet. Men du verden hvilken fryd, mitt for tiden sproglige modus tatt i betraktning. For hva står vel ikke å lese, alt umiddelbart etter kolofonen, enn:

Onsdag den 18. april 1961 fullførte mennesket den første rumferd; rumskipet Vostok I med astronauten Juri Gagarin ombord ble skutt ut i verdensrummet og kretset en gang rundt Jorden i løpet av 1 time og 48 minutter.

(Mine uthevelser)

Det burde i det hele tatt være rum for mer av denslags i moderne norsk.

Det var den gang Aftenposten skrev ordentlig norsk, selv om de åpenbart slet en smule med rettskrivning og tegnsetting, også da. At det i det hele tatt var en annen tid, fremgår med all mulig tydelighet, inntil flere steder:

Negerkunst

Man føler seg nesten hensatt til forbudne negergutter som hette Vesle Hoa. Og hvilken trykketeknisk revolusjon som har funnet sted på 47 år! For å være ærlig, savner jeg de grovt rastrerte sorthvittbildene, men innser at tiden nok er løpt ifra meg.

I aften setter jeg meg til med Hvem Hva Hvor i fanget. Etterpå setter vi på Cinema Paradiso, tror jeg. Det er lenge siden sist, men den tåler definitivt inntil flere gjensyn.

Jeg sender min kjære en varm tanke for den litterære forbarmelsen. Med en slik hustru kunne jeg saktens også ha overlevd Sibir.

Centra-lighter

Jeg fant denne i dag tidlig; en liten suvenir fra det jeg innbiller meg må være landets deiligste supermarked. Det dukker opp slike påminnelser fra tid til annen, om tilværelsen i sivilisasjonen. Som når jeg slår opp kontaktene på mobilen, og finner Høvik barnehave, Asker og Bærum Taxi, venner og bekjente på Høvik – og mye annet forgangent på listen.

Med et tungt sukk innser jeg at listen er moden for revisjon, og at Høvik barnehave må erstattes med Huttiheita skule – med u! Men jeg lar listen forbli uendret i ennå noen tid. Antagelig i et fullkomment urealistisk håp om at også resten av den voksne familien så småningom husker at det var en grunn til at Vestlandet i sin tid ble forlatt. For landsdelen er, som vi alle vet, helt og holdent ubeboelig for tobente.

Centra på Høvik: Et syn som er egnet til å påkalle adskillige halsklumper og flerfoldige oversvømte øyekroker.

Centra på Høvik: Et syn egnet til å påkalle adskillige halsklumper og mang en oversvømt øyekrok.

Jeg kaster et nytt blikk på den gamle lighteren, og hengir meg til nostalgiske svermerier om franske bakervarer, eksotiske avdelinger og levende hummer (ikke at jeg hadde for vane å kjøpe dem, mind you), og blir en tanke nedslått. Vi har en på alle måter utmerket landhandel like i nærheten, men det ville være dypt urettferdig å sammenligne den med Centra, Køltzow, Smør-Petersen eller Jacob’s (sic) på Holtet – ja, endog Ultra i Sandvika Storsenter. Likevel er jeg forbauset over hva vi finner i hyllene, som amerikansk lønnesirup og Miracle Whip! Og sannelig har de ikke Dijon-sennep fra Maille. Kun den regulære varianten, rett nok, men lell… Croissanter eller Jättefranska til sandwicher derimot, er det heller dårlig med. Og du finner ikke fjærfe fra Stange. Så får det da også være grenser for hva en landhandel skal føre, selv om den har en imponerende beholdning i isenkramavdelingen.

En av arvingene til Jens Evensen (det som vel nå er Meny-kjeden, tror jeg), fortalte meg en gang at Centra på Høvik var så mye bedre enn søsterbutikken i Colosseum Park. Som fast Centra Colosseum-kunde gjennom fem år, og fast hos Centra på Høvik i fire, kan jeg nesten fastslå at han må ha tatt feil, enda også Høvik-butikken går adskillige ganger utenpå nær hvilken konkurrent det skulle være.

Men det spørs om ikke jeg burde skrote kontaktlisten og gamle lightere fra Høvik, så jeg ikke blir mer nedstemt enn strengt nødvendig.

«Du har allereie sett deg nok inn i vestlandskulturen til å byrja å klaga,» skrev Øyvind i en kommentar her forleden. Jeg begynner å frykte at han har rett. Været og den gjennomført inneklemte topografien her omkring er én ting, men sinnsstemningen begge deler fører med seg, er om mulig hakket verre. Legg til endeløse rekker mollstemte vestlendinger, med sitt slepende og klagende tonefall, og du skjønner mer av hvor lett man lar seg influere. Slikt innbyr til klagesang.

Aktuell problemstilling ved det forestående stortingsvalget: Vestlandet som forbudt sone.

Men jeg akter å trosse alle forutsetninger, fast bestemt på å tilegne meg en slags glede i bygdedyr og det vestnorske svartsynet. Hvem vet; kanskje jeg til og med lærer meg å trives med melankolien den naturstridige tilværelsen uvegerlig avstedkommer?

Fylgj med! Soga er ikkje på langt nær slutt. Hau hau.

Forsvarets regntøy

Jeg vet at det er blitt mye snakk om vær i det siste, men nå er det krig. Den totalen Krieg, faktisk, mot de vestnorske truslene mot egen helbred, mentalt så vel som fysisk. Jeg lover, i motsatt fall pådrar jeg meg tresidig lungebetennelse eller forgår av andre værinduserte tilstander.

I mitt 47-årige liv har jeg sant å si ikke brukt regntøy siden barnedagene – i Bergen, naturligvis. Siden det meste av mitt voksne liv har vært tilbragt østpå, har det ganske enkelt ikke vært behov for den slags gevanter. Følgelig har jeg hverken gått til anskaffelse av slikt eller av sjøstøvler og sådant mere. Det var da.

Nu befinner man seg på den sunnhordlandske øen Tysnes, hvor det regner uavlatelig. Il pleure, il pleure. Apres nous le deluge? Mais non, il est là — maintenant! Vel, i alle fall her. For første gang er jeg takknemlig over at jeg beholdt Forsvarets lette regntøy – og marsjstøvlene, som både er vanntette og som puster, om man bare husker å pusse dem.

Far i huset har trukket i full, olivengrønn oljehyre, med skulderklaffer og norsk flagg på ermet, for nå er det krig. Et par hundre meters spasertur uten, og klærne er klistret til kroppen, som et pølseskinn.

Forleden hadde vi full HV-øvelse i haven. Husets lille katt var ute i øs pøs, stakkar, og fruen lånte husbondens olivengrønne regnjakke. Dermed var jeg henvist til å trekke i full feltuniform, som gudskjelov er ettertrykkelig impregnert. Hun forsikrer at det blir bedre nå. Lokalbefolkningen hevder imidlertid at det er vintrene som er verst. Og jeg tenker WTF!? Det kan vel ikke bli verre enn dette?

Min kone, som er født og oppvokst på stedet, tar gladelig uværet med på kjøpet, men nå demrer det visst for henne at hun hadde glemt hvor ille det var. Været fikk henne til å tenke på en kortfilm hun en gang så, om barn på en planet der det bare regnet, som aldri før hadde fått solen å skue. «Het den Vestlandet,» spurte jeg.

Regn

Vel vitende om at anledningen ikke ville by seg for ofte, lovet jeg for litt siden å poste Beatles-slåtten «Here comes the sun» når solen en sjelden gang viser seg her omkring. Det har ikke skjedd siden 3. august, og selv da bare så vidt. Nå har det visst vært ille østpå også, etter hva jeg forstår, men på langt nær som her. Det var tilløp til gløtt av sol på onsdag også. Da snakket alle om hvor fint det hadde vært.

Det blir ingen Beatles på oss ennå, dessverre. Denne her derimot:

Es regnet. Il pleure. You say potato…

Espressomaskin

I dag var jeg på skolens fredagskafé, hvor foreldre og andre bygdefolk fritt kunne forsyne seg med kaffe og to rundstrykker, for den nette sum av skarve 20 penger.

Jeg må tilstå at jeg, med alle mine fordommer, forventet å finne hele bygdas slarvende eldregarde på lærerværelset (jeg tror det var det det var), i sin hvileløse higen etter kontroll på yngre sambygdinger og deres barn. Og visst var de der, de gamle, men for alt jeg vet, var de barnas besteforeldre. Utover det, tror jeg min santen vi var foreldre, nesten alle som én. Og rett skal være rett: Det var hyggelig å sludre med med lærerne, fletta nye som vi er på stedet, selv om bildet for oven er aldri så villedende. Skal nå rett fremdeles være rett, finner du jammen meg ikke mange espressomaskinene på lærerværelsene i byen heller.

Les resten av dette innlegget »

Folkemengde. Foto: Victoria Peckham

De færreste av oss er spesielt oppmerksom på menneskene og bilene vi møter ute i trafikken. Selv er jeg i alle fall ikke spesielt aktpågiven, der jeg ser i bakken, dypt begravd i egne tanker. Så også i dag:

Jeg skimtet en sølvgrå Audi i øyekroken, som så ofte før (la oss fjese det: Audi er ingen sjelden bil, akkurat, hverken i sølvgrått eller i annen koloritt), men regelen er nå engang at bilføreren er en fullkomment fremmed. Unnskyld: Regelen var at bilføreren var en fullkomment fremmed. Jeg har simpelthen ikke hatt for vane å løfte (eventuelt senke) blikket for å se hvem det monn være som kommer meg i møte. Til det er var de for mange og for uvesentlige. Sånn er var det bare.

Men det må det visst bli en endring på. For mannen i Audien var svigerfar (unnskyld, svigerfar!). Jeg har i det hele tatt merket meg at alle hilser her. Som regel bare et forsiktig nikk i forbifarten, men lell. Det må medgis at det føles litt pussig å være på hils med mennesker jeg ikke aner hvem er for noen. Trøsten får være at de helt sikkert vet alt om oss, slik det gjerne er ute på landet.

Sånt no’ ha’kke vi i by’n!

Et lite apropos til overskriften, kun. Nesen i sky? But of course! Man er da bæring. Om aldri så inn- og, omsider, utflyttet.

Foto: Folkemengde. For ordens skyld, er det ikke slik det ser ut her omkring. (Victoria Peckham/Flickr)

Øyenstikker

Selv faunaen er ikke helt som vi er vant til. Disse rakkerne kan jeg ikke helt huske å ha sett i Bærum. Her i villmarken derimot…

Søylediagram

«Ifølgje dei nyaste tala frå Statistisk sentralbyrå, auka folketalet på Tysnes med sju personar i andre kvartal av 2009. No bur det i alt 2.790 [sic]  personar på Tysnes,» skriver lokalavisen Bladet Tysnes i sin nettutgave.

I samme periode skal angivelig syv innbyggere også ha avgått ved døden, mens åtte nye tysnesinger ble født, 27 flyttet til kommunen, og 21 flyttet bort. Det blir rent for meget matematikk for min cerebrale kapasitet, men nettoresultatet skal altså lande på syv i pluss.

Avfolkning? Snøft… Nei, vet De hva!

Vår lille familie på tre, som sluttet seg til rekkene etter andre kvartal, vil med andre ord gjøre seg skyldig i en slags befolkningseksplosjon ved neste måling.

Kanskje vanker det til og med marsipankake i kommunehuset?

Jeg hører ofte vestlendinger, nordlendinger og trøndere skryte av utflyttere som holder på dialekten, lenge etter at de har flyttet til Oslo (tross alt er det der flesteparten av dem ender).

Tro om den samme entusiasmen blir utflyttede østlendinger, som holder på sin, til del? Ikke minst gjelder dette bokmålstalende barn, som er mitt fremste anliggende for tiden. Berømmes de for å holde på målformen sin eller blir det forventet at de tilpasser seg?

Er det mer stas med nynorsk i byene, for eksempel, enn det omvendte?

Er det noen, fortrinnsvis nynorskbrukere, kanskje, som har gjort seg noen tanker om saken?

Bill. mrk. Spent

Møteaksjon

Husket jeg å nevne at stedets valglokale ved høstens stortingsvalg befinner seg i bedehuset?

Siden denne velgeren avgir stemme ved akershusvalget i år, må det lykkeligvis forhåndsstemmes – om noen av partiene mot formodning skulle fortjene min stemme, vel å merke.

Flere kultursjokk her

Skriv inn e-postadressen din under for å abonnere på denne bloggen, og motta e-postbeskjed om nye poster.

Bli med 4 andre følgere

Stoffkategorier

Riksmålsforbundet
NRK Østlandssendingen

Poster etter dato

august 2009
M T W T F S S
« Jul   Sep »
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31  

Top Rated

Mine tweets

RSS Insignificances (NO)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Bladet Tysnes

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stabæk IF

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

Bloggstatistikk

  • 19,779 hits
%d bloggers like this: